Det som går inn, påvirker naturligvis det som kommer ut. Derfor er det som regel forskjell på både farge, form og lukt på avføringen hos et barn som får morsmelk, sammenlignet med et som får morsmelkerstatning.
Hvis barnet får brystmelk, blir avføringen gul eller gulgrønn og får en kremet og ofte kornete konsistens. Mange synes den minner om sennep i både farge og konsistens. Den kan også ligne voksendiare, og barnet må ofte presse hardt for å få den ut. Det er helt normalt og ingenting du trenger bekymre deg for. Denne bæsjen lukter litt syrlig, men de fleste synes fortsatt at bleieskiftene ikke er spesielt avskrekkende.
Bæsjens form og farge minner om sennep, men det lukter litt syrligere.
De første ukene er det vanlig at barnet bæsjer ofte og i forbindelse med mating. Etter seks til åtte uker har de fleste funnet bæsjemønsteret sitt, men når og hvor ofte de bæsjer, kan variere mye. Noen barn er rene bæsjfabrikker og leverer velfylte bleier flere ganger om dagen, mens andre bæsjer bare en eller to ganger i uken.
Barn som får morsmelkerstatning, har ofte fastere og mørkere avføring enn sine morsmelkdrikkende kompiser. Dessuten lukter bæsjen litt mer.
Barn som får morsmelkerstatning, har ofte litt brunere og fastere avføring enn de som får morsmelk.
Akkurat som morsmelkbarna vil nyfødte som får erstatning, ofte bæsje straks maten er servert. Seks til åtte uker etter ankomst har kroppen stilt inn bæsjeskjemaet, som varierer på samme måte som for barn som får morsmelk. Barn som får morsmelkerstatning, pleier å bæsje litt oftere og får også lettere forstoppelse.