Alenemor eller alenefar

Å bli og være forelder pleier å være både overveldende, berikende og hektisk – uansett om dere er én eller flere foreldre i familien. Er du enslig forsørger, blir det imidlertid mer av alt, siden du er alene med barnet. Derfor kan det være lurt å skaffe seg et nettverk av andre voksne som kan støtte deg og glede seg sammen med deg i hverdagen.

Familiekonstellasjoner og sosiale normer

Det tradisjonelle bildet av en familie bestående av mor, far og ett eller to barn stemmer ikke alltid med dagens virkelighet. Men selv om andre familieformer nå er mer akseptert og vanlig, har mange fortsatt en oppfatning av at det i en familie er to foreldre – som bor enten sammen eller hver for seg. Men familien som begrep handler ikke om hvilke personer som inngår i den, eller hvor mange personer den består av. En familie er ganske enkelt fundamentet i livet. Det er her vi får trygghet og omsorg. En familie består altså av menneskene som er i den, og for barnet er familien både viktig og verdifull uansett hvordan den ser ut.

Siden kjernefamilien er en norm som fortsatt står sterkt i samfunnet, går folk ofte ut fra at et barn har en mor og en far. Det kan føles både irriterende og sårende hvis du er aleneforsørger eller lever i en annen familieform. Mange velger formuleringer som beskriver hvordan familien ser ut, men som ikke har en negativ klang. «I vår familie er vi to barn og én mamma» kan for eksempel være en god måte å informere utenforstående om familieforholdene på – uten at det blir for privat eller utleverende. Man har ikke en plikt for å fortelle om familieforholdene eller forsvare egne valg selv om man ikke følger normen.

Involvere andre voksne i barnets liv

Selv om barnet klarer seg like godt med én forelder, betyr ikke det at du som forelder alltid må klare alt alene. Tvert imot! Uten en annen voksen som avlaster deg i hverdagen, er ikke tilværelsen bare praktisk krevende. Det kan også være tungt å ikke ha noen å dele alle spørsmål og bekymringer med. Hvordan skal barnets bæsj se ut? Spiser han eller hun nok? Og hvor mye skjermtid er egentlig passe? Spørsmålene tar aldri slutt, selv om de med tiden endrer seg. Følelsen av å måtte gi seg selv gode råd eller ta alle beslutninger på egen hånd kan være mentalt utmattende. Dessuten kan det være godt å få høre at du gjør en kjempejobb, for det er ikke barn alltid så flinke til å fortelle deg. I tillegg til at praktisk hjelp er kjærkomment, er det også godt å ha én eller flere personer som kjenner barnet, og som kan være sparringpartnere i hverdagen og gi deg en klapp på skulderen når det trengs. Å få et nært forhold til andre voksne er i de aller fleste tilfeller også positivt for barn, uansett om de har én eller flere foreldre. På den måten kan nemlig barnet tidlig få innblikk i hvordan andre familier lever, noe som faktisk kan berike oppveksten.

Får barn til alenemødre eller alenefedre en annen type oppvekst?

Dette er noe mange lurer på, og svaret på det spørsmålet er rett og slett at ingen har en oppvekst som er helt lik andres, uansett hvor mange foreldre de har. På overflaten ser det kanskje ut som om mange familier lever like liv, men slik er det jo ikke i virkeligheten – det er jo ulike personer og relasjoner overalt. Men generelt kan man si at barn som vokser opp med én voksen, ofte får et veldig tett og nært forhold til forelderen sin. To foreldre utgjør gjerne et team som hjelper hverandre med barna. Hvis det er én forelder, blir ofte barnet eller barna en del av teamet. Det gjør hierarkiet i familien litt mer utydelig. Man hjelper hverandre mer og tar oftere et felles ansvar.

En unik erfaring

Å være enslig forsørger er en utfordring som overgår det meste. Men det skaper også ofte en følelse av styrke og kompetanse som ikke alle får oppleve! Det er fort gjort å fokusere på de negative sidene når man snakker om aleneforeldre, men husk at det er en unik erfaring å oppdra et barn på egen hånd – og den er det bare en enslig forsørger som kan få. Denne erfaringen kan bli en ressurs for både foreldre og barn, noe spesielt og fint å ta med seg videre i livet.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog