Barn som ikke spiser – om spisevegring hos små barn

Når vi snakker om spisevegring, er det jo sjelden at et barn nekter å spise alle former for mat. Det er vanligere at barn er veldig selektive. Kanskje synes vi til og med at de er kresne barn, men da må vi huske at det kan ta lang tid å venne seg til nye smaker. I tillegg varierer matlysten hos barn – noen spiser mye, andre lite. Den perfekte porsjonen finnes altså ikke. Du bør med andre ord følge med på barnets generelle matlyst fremfor å fokusere for mye på enkeltmåltider. Når du tenker etter, innser du kanskje at barnet faktisk spiser ganske mye i løpet av dagen – men i små porsjoner om gangen. Det er dessuten greit å være litt selektiv iblant. Barn kan bli opphengt i én bestemt type mat i en periode og nekte å spise noe annet. Det kan være poteter, erter, agurk – ja, hva som helst. Det er ikke nødvendigvis et problem. Det pleier å gå over av seg selv, kanskje ved at barnet får smaken på en ny type mat. Det kan være lurt å tenke at inntaket av næringsstoffer og mat bør være variert over tid. Å bare spise tomater til lunsj kan altså være helt greit iblant – bare det ikke skjer til hvert måltid. Men hvis barnet spiser så lite at det ikke vokser som det skal, må du be helsestasjonen om råd.

Fem tips til å få barn til å spise

Det kan være fristende å bruke alle mulige triks, for eksempel leker, belønning og trusler, for å få barnet til å svelge en munnfull eller to. Problemet er at det lett kan bli et sirkus som medfører stress for alle involverte – og at det i lengden får motsatt effekt. Her får du fem tips til hva du kan gjøre for å få barnet til å spise.

1. Vær rolig og avslappet

Vi vet at det er lettere sagt enn gjort, men prøv å være rolig og avslappet. Det er nemlig det som oftest hjelper. For hvis spisesituasjonen er hyggelig, og ikke preget av mas og krangel, blir det lettere for barnet å forbinde mat med noe positivt og fint. Og da øker sannsynligheten for at barnet vil sitte ved bordet og smake på maten!

2. Server ulike typer mat – uten å mase

Legg små mengder mat på barnets tallerken – eller la barnet plukke selv fra skåler. Prøv å unngå masing. Måltidene må ikke bli en konkurranse i å ha sterkest vilje! Det lønner seg i lengden å prøve å ta det med ro og være tålmodig. Forsett med å sette frem ulike typer mat selv om barnet ikke vil ha – en dag kan hen plutselig skifte mening og ville smake på noe nytt.

3. Tving aldri et barn til å spise

Hvis barnet nekter helt å spise når du har satt maten på bordet, kan det skyldes at hen ikke er sulten. Det kan hende at barnets indre matklokke ganske enkelt er i utakt med resten av familiens, eller at det er for kort tid siden forrige mellommåltid. Det er enormt vanskelig for små barn å tvinge seg selv til å spise hvis de ikke er sultne, så ikke press barnet til det. I de fleste tilfeller gjør sultfølelsen at barnet spiser det hen har behov for, i alle fall hvis spisesituasjonen ikke har blitt altfor negativt ladet.

4. Barnets smak er personlig – akkurat som din

På samme måte som du har egne matpreferanser, kan det finnes mat som barnet ganske enkelt ikke liker. Kanskje finnes det mat du helst vil unngå, og mat du har lært deg å like med alderen? Det er ikke feil å servere matvarer og retter som du vet at barnet liker. Tvert imot kan mange kresne barn trenge å få favorittmaten sin ofte i de periodene det er vanskelig å spise.

5. Ro ved matbordet

Enkelte barn trenger ro og fred for å spise, noen spiser fort, og andre spiser sakte. Finn ut hva som er viktig for ditt barn. Kanskje blir barnet mer interessert hvis hen får forsyne seg selv? Enkelte barn blir mette når de ser mye mat, så prøv å servere små porsjoner og la barnet pusle med maten selv, for eksempel med erter. Det pleier også å hjelpe på matlysten hvis dere snakker om andre ting ved bordet enn barnets spising. Prøv å slappe av og kose dere sammen i stedet!

3-åringer er ofte skeptiske til ny mat

Små babyer er mer åpne for nye smaker og matretter enn eldre barn. Derfor er det lurt å begynne tidlig med å introdusere ulike matvarer. Allerede i 2-årsalderen kan det være vanskeligere å innføre nye smaker, og slik kan det – hvis du er uheldig – fortsette lenge. Det som skjer i 2- og 3-årsalderen, henger sammen med utviklingen, både den fysiske og den psykiske.

Etter hvert som barna blir mer selvstendige, blir de ofte mindre samarbeidsvillige i spisesituasjonen. Dessuten spiser ofte barn mer og med større matlyst i barnehagen enn hjemme, og da er kanskje ikke behovet så stort på ettermiddagen – når vi voksne forventer at barna skal være sultne. Dette kan føre til konflikter og misforståelser og iblant påvirke stemningen rundt middagsbordet negativt i noen år. Å senke kravene og være litt tålmodig pleier å hjelpe.

Hvis barnet ikke spiser i barnehagen

Noen barn vil ikke spise i barnehagen, bare hjemme. Og det kan være mange grunner til det. Det beste er da å spørre personalet om de ser et mønster i når barnet ikke vil spise. Kanskje er det litt for mye bråk, slik at barnet ikke får matro? Kanskje blir barnet stresset av at de andre barna spiser fortere? Kanskje vil barnet velge maten og legge den på tallerkenen selv? På samme måte som hjemme må personalet prøve å finne det miljøet som fungerer best – men også her uten å mase.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog