Hva slags og hvor mye mat skal babyen ha?

Hvor ofte bør en 8 måneder gammel baby spise vanlig mat?

Morsmelk eller morsmelkerstatning kan fortsette å være en viktig næringskilde lenge. Men når babyen har blitt 6 måneder, trenger hen også næring og energi fra andre kilder. Morsmelk eller morsmelkerstatning inneholder fortsatt mye av den næringen en baby på rundt 8 måneder trenger. Derfor kan noen (men ikke alle) måltider fortsatt bestå av amming eller flaske hvis dere ønsker det. Og det finnes ingen klare regler – hvert barn har gjør dette i sitt eget tempo. Siden det handler om å gradvis utvide smaksporsjonene til ordentlige porsjoner, pleier barn som elsker mat, å gå raskere over til vanlig mat enn babyer som er veldig glad i puppen eller flasken. Som en tommelfingerregel trenger en 1-åring omtrent to hovedmåltider og noen mellommåltider om dagen. Til frokost og kveldsmat kan du gi morsmelk, morsmelkerstatning eller grøt.

Hvor mye mat skal et barn ha?

Det finnes ingen klare regler for hvor mye små barn bør spise til hvert måltid, siden det varierer fra barn til barn. La barnets matlyst styre det. Du merker når hen ikke vil ha mer. Hvis du ammer og vil fortsette med det, går det an å ha amming som et supplement så lenge du selv og babyen trives med det.

Tips til en god kostsirkel for barn

Matpyramiden og kostsirkelen kan kanskje virke litt gammeldagse, men de kan gi et godt inntrykk av hva et barn trenger for å vokse og holde seg friskt. Det du bør tenke på når det gjelder den klassiske tallerkenmodellen, er at barnet må få i seg et variert kosthold bestående av karbohydrater (f.eks. ris, grøt, poteter, pasta og brød), proteiner (f.eks. egg, melkeprodukter, fisk, kjøtt, belgfrukter og linser) og grønnsaker. Og gjerne frukt til dessert. Å spise variert er nemlig ikke bare viktig for at barnet skal vokse ordentlig. Det påvirker også immunsystemet. Dette høres jo enkelt ut i teorien, men i praksis er det jo ikke sånn at barn spiser alt de blir servert. Noen ganger vil de bare ha pasta, andre ganger bare frukt. Og vet du hva? Det er faktisk helt greit iblant! For poenget med tallerkenmodellen og et variert kosthold er at de handler om hva barnet bør få i seg over tid – ikke nødvendigvis til hvert måltid. Noe du bør passe på, er at det ikke blir flere enn tre grøtmåltider per dag.Flere tips og råd om barnemat finner du her.

Har du et barn som ikke er spesielt interessert i mat? Det er du i så fall ikke alene om. Hvis barnet spiser så lite at hen ikke går tilstrekkelig opp i vekt, bør du be helsestasjonen om hjelp. Men at barn iblant er litt selektive i matveien, er ikke så farlig. Selv om det kan være vanskelig, bør du prøve å ikke sammenligne barnet ditt med andre og ikke stresse deg opp. Vi har også noen tips til å gjøre middagen litt hyggeligere – for alle parter.

Plukkemat er en morsom måte å få barnet til å prøve ny mat på

Etter hvert bør man også begynne å gi mat som har litt grovere konsistens, siden barnet må venne seg til å tygge. Plukkemat i forskjellige skåler pleier å være en morsom måte å få barnet til å prøve ny mat på (kokt og myk mat i starten og mer tekstur jo eldre barnet blir). Når barnet spiser selv, trener hen også opp finmotorikken. Dessuten blir måltidene litt lettere for foreldrene. I starten virker det kanskje som om barnet bare flytter maten rundt i munnen for så å spytte den ut – men ikke gi opp! Plutselig faller de motoriske brikkene på plass og barnet finner ut hvordan man tygger.

Tips til sunne mellommåltider til barn

Trenger du tips til sunn mat du raskt og enkelt kan trylle frem til babyen? Prøv for eksempel dette:

• Mykt brød med leverpostei eller hummus. Varier gjerne mellom ulike kornsorter.
• En halv banan – kommer dessuten i smart innpakning.
• Eggerøre.
• Ferskost med most avokado.
• Små eplebiter (kok dem myke i starten).
• Gulrotstaver (må også kokes myke i starten).

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege og forsker på tarm, kosthold og allergi hos barn