Kroppen etter fødselen

Vi har snakket med fysioterapeut Tove Jendman, som er spesialist på obstetrikk, gynekologi og urologi. Kort sagt kan hun det meste om bekkenbunnstrening, urinlekkasje, hevelser i underlivet og andre ting som skjer med kvinnekroppen under svangerskap og fødsel samt etter fødselen. Sammen går vi gjennom noen av de vanligste spørsmålene om hvordan kroppen henter seg inn igjen etter en fødsel – enten den har foregått vaginalt eller med keisersnitt.

Tove, kan du forklare kort hvilke deler av kroppen som påvirkes av et svangerskap og en fødsel?

Det meste i kroppen påvirkes faktisk når man er gravid. Helt fra første dag av svangerskapet begynner produksjonen av hormonet relaksin å øke i kroppen. Det gjør at alle indre organer, sener, leddbånd og muskler blir både mykere og mer bevegelige. Kroppen blir generelt mer følsom. Blant annet blir immunforsvaret litt nedsatt, og huden blir mer sensitiv. 

Kroppen danner også mer plasma og blod, noe babyen og moren trenger. Det påvirker igjen lungene og gjør at man blir fortere andpusten. I magen har det selvsagt skjedd mye: Livmoren, som før det første svangerskapet aldri har vært i bruk, har vokst. Alle leddbåndene omkring den blir tøyd ut og belastet. Organene og tarmene får mindre plass, noe som kan føre til enten løsere eller tregere mage. Føttene er ekstra utsatt, siden både kroppsvekten og den økte bevegeligheten gjør at de tøyes ut. Det er ikke uvanlig å måtte gå opp en skostørrelse. I hele siste trimester er kroppen under konstant belastning enten man sitter eller står. Alt dette avsluttes så med et maratonløp som kalles fødsel. Det er med andre ord mange grunner til at kroppen ikke føles helt som vanlig etterpå, og den bruker hele det første året etter fødselen på å hente seg inn igjen. 

Magen forsvant visst ikke selv om babyen er ute. Hva skyldes det?

Når barnet er ute, har man overskudd på hud og fett samt svake magemuskler. De ekstra kiloene som et svangerskap fører med seg, sitter ofte rundt magen. Derfor har mange rund mage også en god stund etter fødselen.

Stemmer det at magemusklene deler seg?

Vi har fire lag med muskler i magen, og det er bare de rette magemusklene som deler seg. Det skjer som regel rundt uke 20 av svangerskapet. De andre tre lagene blir uttøyd, svake og ofte ganske inaktive mens man er gravid. Etter hvert svangerskap må man derfor finne igjen og begynne å bruke magemusklene sine. En studie viser at normalverdiene for magemuskeldeling (diastase) er 2,4 cm ved navlen tre måneder etter en fødsel. Det varierer hvor lang tid det tar før magemusklene går sammen igjen. Iblant går heller ikke diastasen helt sammen, og man kan leve med en diastase på noen centimeter. Enkelte får symptomer, andre ikke. Symptomene kan være smerter eller dårlig stabilitet. Da er det viktig å trene opp styrken i de øvrige tre lagene med magemuskler samt i hofter og rygg, siden det bidrar til å skape stabilitet i overkroppen. Det man bør huske på for å hjelpe musklene med å jobbe bedre, er å unngå svai i ryggen, prøve å holde ryggen rett og ikke bli for stillesittende. Også hverdagsaktivitet hjemme hjelper kroppen med å hente seg inn igjen.

Når man er på toalettet, føles det som om alt ramler ut. Når vil det føles som vanlig igjen?

De første seks ukene etter en fødsel går livmor og eggstokker tilbake til normal størrelse, og hevelsen går ned. Etter det pleier «alt ramler ut»-følelsen også å forsvinne. Bekkenbunnen består av mye bindevev, og den fortsetter å stramme seg opp i mange måneder. Dermed vil også stabiliteten øke.

Har du noen tips til hvordan man bør håndtere blæren etter fødselen?

Etter en fødsel kan urinblæren føles litt bedøvet, og det kan være vanskelig å få ut all urinen. Prøv å sitte litt ekstra, og len deg eventuelt litt fremover for å få tømt blæren helt. Det er også lurt å unngå å tisse forebyggende, og i stedet vente til man er tissetrengt. Prøv i størst mulig grad å gå tilbake til tissevanene du hadde før du ble gravid.

Mange får forstoppelse etter fødsel. Hva skyldes det, og hva kan man gjøre med det?

Det kan ha flere årsaker. Man kan få forstoppelse fordi man av naturlige grunner ikke beveger seg så mye etter en fødsel. Dessuten kan omorganisering av tarmene ta litt tid. Smerter i bekkenbunnen og følelsen av at alt ramler ut, kan også føre til at man som nybakt mor blir skremt og ikke tør å gå på toalettet. Det kan igjen resultere i forstoppelse.

Det man bør huske på, er å spise fornuftig og drikke mye vann samt lytte til kroppens signaler om når den vil tømme tarmen. Å bevege seg er også bra, siden det får i gang tarmene. Høye klosetter er ikke bra for kroppen. Vi er ganske enkelt ikke skapt for å sitte slik. En krakk under føttene er en enkel løsning. Knærne må komme høyere opp enn hoftene. Da åpner analåpningen (sfinkter) seg av seg selv, noe som gjør det lettere å tømme tarmen. I tillegg er det viktig å puste dypt og slappe av. Når vi puster helt ned i magen, fremmer det tarmbevegelsene som er nødvendige for å frakte maten videre gjennom de lange tarmene våre. Man kan også prøve å vugge litt frem og tilbake når man sitter på toalettet. Men man må ikke presse, siden det øker risikoen for fremtidig fremfall.

Enkelte fødselsskader kan også gjøre det vanskeligere å tømme tarmen. Har man revnet, gjør toalettbesøkene naturligvis mer vondt. Det er imidlertid viktig å ikke holde seg, men gå på toalettet når kroppen trenger det. Men ikke press. Bare pust dypt, vugg litt – og sett føttene på en krakk! Å puste dypt bidrar som nevnt til å stimulere tarmbevegelsene, og i tillegg er det effektiv smertelindring. Iblant kan en fødsel også føre til at den bakre skjedeveggen bukter mer enn den skal. Det fører til at mellomkjøttet som skal støtte opp, blir tynt og svakt. Som en midlertidig løsning kan man da stikke en tommel inn i skjeden og støtte opp mellomkjøttet, slik at det blir lettere å tømme tarmen.

Hvor vanlig er det med urinlekkasje etter en fødsel, og hva kan man gjøre med det?

Bekkenbunnen har i mange måneder blitt påvirket både hormonelt og av at barnet har presset den nedover. Derfor er det vanlig å ha problemer med urinlekkasje – uansett om man har født vaginalt eller med keisersnitt.

Når det gjelder urinlekkasje, er det mest evidens for at bekkenbunnstrening er effektivt, og å finne, trene og styrke bekkenbunnen er noe kan man begynne med allerede under svangerskapet. Men man skal ikke gå rundt og knipe hele tiden. Det er ingen muskler som blir sterke av det. Det finnes også studier som tyder på at generell trening med lav til middels intensitet kan redusere inkontinensplager. Kjernemuskulaturen, altså mage og rygg, ser ut til å være spesielt viktig å trene opp.

Når man hoster og nyser, øker buktrykket, og da er det lurt å holde igjen ved å knipe bekkenbunnen. Aktiviteter som medfører ekstra stort trykk på bekkenbunnen, er hopping på trampoline, tung intervalltrening, tunge løft og lange løpeturer. Her må man være litt snill mot seg selv. Husk at kroppen trenger et år på å hente seg inn igjen, så prøv å holde aktivitetene på et nivå som kroppen takler – uansett hva hjernen vil. Men man bør heller ikke normalisere urinlekkasje, for det skal bli gradvis bedre. På sikt skal det ikke være en hindring i hverdagen, og det meste innen trening skal fungere. En gynekolog/uroterapeut eller fysioterapeut med spesialisering på kvinnehelse kan undersøke muskulaturen og gi råd om hvordan man kan jobbe med bekkenbunnen. Dessuten finnes det hjelpemidler som kan støtte opp urinrøret, for eksempel en inkontinensbue. Iblant kan også en menskopp gi tilstrekkelig og midlertidig støtte for urinrøret. Dersom ingenting annet hjelper, kan det bli aktuelt med operasjon.

Hvor lenge og hvor ofte skal man gjøre knipeøvelser etter en fødsel?

Dette er et vanskelig spørsmål, og det er mange meninger om knipeøvelser. Det er viktig å huske på at én løsning ikke fungerer for alle. Som med all annen fysisk aktivitet vil noen ha behov for å trene mye, mens andre lett klarer å knipe bekkenbunnen. Nybakte mødre får ofte høre at de bør knipe flere ganger om dagen og fortsette med det resten av livet. Men problemet med det er at mange er så redde for lekkasje og fremfall at de kniper hele tiden. Da kan de i stedet få smerter, anspente muskler og trøtthet i bekkenområdet. Problemet med overspente muskler i bekkenbunnen er dessverre bare toppen av et isfjell.

For å utdype dette vil jeg snakke litt om bekkenbunnens funksjon. Den passer nemlig på at vi ikke tisser eller bæsjer på oss. Den støtter opp de indre organene våre og fungerer dessuten som bunnen i overkroppen. Hvis vi puster rolig, kan vi merke at vi puster helt ned i bekkenbunnen, og det er slik det skal være. Dersom bekkenbunnen er anspent, klarer ikke den store pustemuskelen (diafragma) å jobbe som den skal, og da puster vi bare med øverste del av brystet. Det kan skape spenninger som kan medføre både smerter og nedsatt tarmfunksjon. Derfor kan vi egentlig si at hvis man ikke har smerter eller opplever lekkasje av urin eller avføring, fungerer bekkenbunnen som den skal. Under svangerskap og fødsel (både vaginal fødsel og keisersnitt) blir imidlertid bekkenbunnen tøyd ut. Etterpå hjelper det derfor å finne og aktivere musklene igjen med lette knip, for eksempel ved å knipe i 2 sekunder og hvile i 2 sekunder. Men vi er alle ulike, og det er vanskelig å gi et generelt svar på hvor lenge man bør holde på. Fortsetter man med knipetreningen senere, bør man være nøye med å slappe godt av etterpå. Pust dypt noen ganger, og la deretter bekkenbunnen være i fred. Den har aktiv muskelspenning, såkalt tonus, i hvile. Den tonusen er viktig for at man skal være kontinent, altså ikke tisse på seg. Den er der hele tiden, for eksempel når vi sover, og vi trenger ikke gjøre noe for at den skal fungere.

Hva gjør jeg hvis knipeøvelser ikke hjelper?

Hvis du fortsatt har problemer med urinlekkasje, bør du følge med på når du lekker, og tenke over om det kan ha sammenheng med for hard belastning på kroppen. Anstrengelsesinkontinens er nemlig det vanligste problemet etter en fødsel. Det er dokumentert at hvis man trener hele kroppen med lav til moderat intensitet, bygger det opp og styrker også bekkenbunnsmuskulaturen. Kroppens muskler henger sammen, og de samarbeider i lange kjeder. Det gjør at for eksempel trening av armene styrker kjernemuskulaturen, noe som igjen er gunstig for bekkenbunnen. Det er med andre ord ikke bare knipeøvelser som hjelper mot inkontinens. Men dersom problemene med urinlekkasje vedvarer og du ikke blir gradvis bedre, bør du oppsøke hjelp.

Omtrent hvor fort leges kroppen? Når kan jeg regne med å «være tilbake»?

I løpet av de første seks ukene går hevelsen i underlivet ned, og organene får tilbake sin normale størrelse. Bekkenbunnen begynner å hente seg inn igjen, og hormonnivåene og stoffskiftet er på vei tilbake til normalen. Etter tre måneder er nivået av hormonet relaksin som vanlig. Men det tar 6–12 måneder til før alt støttevev – altså det som støtter, beskytter og holder sammen ulike deler av kroppen – er tilbake på normalt nivå når det gjelder støtte og stabilitet. Hvor lang tid det tar, varierer fra person til person. Vi fødes med ulike bindevevstyper, og det får vi ikke gjort noe med. Men musklene både kan og må trenes opp igjen, og enkelte muskelgrupper er spesielt utsatt etter et svangerskap: magemusklene, som har vært uttøyde og inaktive, og setemusklene. Hvis man har mistet mye muskelstyrke under svangerskapet, må man huske at det tar tid å trene seg opp igjen. Også kondisjonen må bygges opp gradvis. Etter omtrent et år bør man kjenne igjen kroppen sin. Men hva det vil si å «være tilbake», avhenger selvsagt av hva utgangspunktet var. Noen føler at de har masse tid til å trene, mens andre opplever at de ikke har egentid i det hele tatt. Å prioritere egen restitusjon og trening er uhyre viktig for å trives i foreldrerollen. Å ta vare på deg selv er like viktig som å ta vare på babyen. Ved å ligge på gulvet og gjøre noen treningsøvelser ved siden av babyen kan du både være en tilstedeværende forelder og passe på din egen helse. Man trenger ikke gå på treningssenter.

Før vi avslutter, har du noen flere tips til hvordan man bør ta vare på kroppen etter å ha født barn?

Prøv å ha rette håndledd – sett babyens rumpe på underarmen i stedet for å holde den med hånden. Pust dypt flere ganger om dagen, senk skuldrene, og løs opp spenningen i skuldre, kjeve og hender. Kroppen har en fantastisk evne til å leges og hente seg inn igjen etter skader, svangerskap og anstrengelse, men husk at trening etter svangerskap og fødsel må skje gradvis. Lytt til kroppen, og lær deg å forstå hva den trenger. Kroppen og sjelen henger sammen. Hvis kroppen er trøtt, trenger den hvile. Er den rastløs, vil den røre på seg. Prøv å samarbeide med kroppen i stedet for å tvinge den.