Feber hos babyer og små barn

Essity6254-final_Desktop

Føles barnet ditt varmt og febrilt? Det er ikke uvanlig, men kan være nokså slitsomt for både foreldre og barn. Her forteller vi deg mere om feberkramper, febernedsettende medisiner og hva helsepersonell egentlig mener når de snakker om allmenntilstand.

Når en baby får feber, er det naturlig å bli bekymret, og det er fort gjort å stirre seg blind på tallet på termometeret. Men siden barn kan få ganske høy feber uten å bli særlig påvirket av det, er det viktigst å følge med på allmenntilstanden. Hvis et nyfødt barn eller et spedbarn under seks måneder har feber, bør du imidlertid alltid få en medisinsk vurdering.

Når har en baby feber?

Hvis termometeret viser 38 C eller mer, snakker man vanligvis om feber – hos både spedbarn, barn og voksne. Barn har lett for å få feber, uten at det trenger å være noe alvorlig. Det vanligste er at feberen dukker opp i forbindelse med en forkjølelse, det vil si samtidig som nesen renner. Ofte kan litt større barn som har feber være i full aktivitet selv om temperaturen er godt over 38 C. For en voksen, som kanskje blir sengeliggende med samme temperatur, kan det virke helt ubegripelig. Det er imidlertid ganske vanlig at barn med feber blir litt sutrete og sover dårligere enn de pleier.

Tips når barnet ditt har feber

Hvis barnet har lett feber, kan du hjelpe til ved å prøve følgende:

  • Ta av litt klær.
  • Holde rommet kjølig.
  • Ikke legge barnet under en tykk dyne.
  • Tilby væske ofte. Gi barnet noe det liker, for eksempel saft, saftis eller velling.
  • Leke litt roligere leker og fremfor alt la barnet selv avgjøre hvor mye han eller hun orker.

Når bør jeg gi febernedsettende medisin?

Feber i seg selv er ikke farlig. Det er rett og slett kroppens måte å bekjempe en infeksjon på. Det er altså ikke noe mål i seg selv å få ned feberen hvis barnet får i seg væske og næring og ellers ser ut til å være i ganske bra form. Febernedsettende medisin forebygger heller ikke feberkramper.

Likevel er det som oftest lettere for barnet å få i seg næring hvis ikke feberen er så høy. Hvis barnet drikker eller spiser mindre, har vondt eller på annen måte ser ut til å være påvirket av feberen, kan du prøve å gi febernedsettende medisin tilpasset barnets alder. Hvis barnet er under seks måneder, bør du imidlertid ikke gi febernedsettende medisin uten å rådføre deg med helsepersonell.

Hva menes med allmenntilstand?

Helsepersonell snakker ofte om allmenntilstand – noe som ganske enkelt er en samlet vurdering av helsetilstanden til en person. Nettopp allmenntilstanden er spesielt viktig å følge med på når barn er for små til å kunne fortelle hvordan de føler seg. Det du bør se etter, er for eksempel følgende:

  • Barnet skal reagere normalt på sosiale signaler, altså være interessert i lek eller andre ting i omgivelsene mellom slagene, for eksempel etter en lur.
  • Barnets kropp skal ikke føles slapp.
  • Barnet puster normalt.
  • Hud og lepper skal ha samme farge som de pleier.
  • Det skal være like lett å vekke barnet som til vanlig, og barnet skal da reagere på sosiale signaler.
  • Barnet bør smile, le eller være fornøyd med jevne mellomrom.
  • Det skal gå an å få i barnet mat, og fremfor alt væske. Hos små babyer kan du kontrollere væskeinntaket ved å sjekke at de tisser. Det er ikke alltid helt lett å se hos en baby, men hvis bleien har våtindikator, ser du når den endrer farge.
  • Barnets gråt eller skriking skal høres ut som vanlig.

Hvis allmenntilstanden er dårlig, og febernedsettende medisin ikke hjelper, bør du kontakte lege samme dag. Barn som er over seks måneder og har god allmenntilstand, kan ofte bli friske av seg selv. Men hvis feberen er langvarig, eller kommer tilbake, bør du ta med barnet til legen.

Feberkramper hos barn

Enkelte barn kan få kramper når feberen stiger raskt. Da blir det febrile barnet stiv i kroppen, får muskelrykninger i armer og bein, og kan virke fraværende en kort stund. Feberkramper er ikke farlig, men kan være skremmende å oppleve. Prøv å roe ned barnet, vis trygghet og nærhet, men forsøk å ikke stoppe et krampeanfall ved for eksempel å holde hardt i barnets armer eller bein. Krampeanfallet går som regel over på et minutt eller to. Selv om feberkramper ikke er farlig, bør du alltid kontakte legen eller legevakten for å utelukke andre årsaker til krampeanfallet, særlig når det er første gang barnet har et slikt krampeanfall. Det kan også hende dere må være på sykehus over natten.

Feber uten sammenheng med forkjølelse

Feber henger ofte sammen med en forkjølelse, men feber uten forkjølelsessymptomer bør du følge litt ekstra med på. Iblant dreier det seg om den helt ufarlige, men smittsomme tredagersfeberen, men da forsvinner alltid feberen etter noen få dager. Høy feber uten grunn kan også skyldes andre infeksjoner, for eksempel urinveisinfeksjon – noe som ofte krever behandling. Hvis barnet får feber uten åpenbar årsak, bør du med andre ord kontakte helsepersonell. Det samme gjelder hvis du er bekymret eller føler at noe ikke stemmer. Da bør du alltid oppsøke helsehjelp.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege