Fødselsdepresjon

Rundt en av ti kvinner rammes i en eller annen form av det som vi kaller fødselsdepresjon, eller postpartum depresjon (PPD) som det egentlig heter. Navnet fødselsdepresjon er litt misvisende, det handler nemlig mindre om selve fødselen og mer om tiden etter fødselen og omstillingen til det nye livet. En dramatisk eller traumatisk fødsel kan definitivt være en sterk bidragsfaktor til dårlig psykisk tilstand i spedbarnstiden, men man trenger ikke ha gjennomgått en fødsel for å utvikle PPD. Også adoptivforeldre og medforeldre til en som har født barn kan havne i en depresjon når de er nybakte foreldre.

Her får du lære deg mer om hvordan tegn på fødselsdepresjon kan se ut, hvordan depresjonen kan behandles og hvordan du kan skille den fra baby blues.

Symptomer og kjennetegn

En nedstemthet etter fødselen kjenner de aller fleste til, det kalles baby blues, fordi den kommer rundt tre dager etter fødselen. En baby blue skal ha gått over innen to uker. Har du derimot en nedstemthet som ikke går over, men snarere blir verre for hver dag som går, så kan det dreie seg om depresjon, og det trenger man hjelp til med å behandle. Vanlige symptomer er:

• mangle energi og miste interessen for alt som skjer rundt deg.
• ha vanskelig for å kjenne glede over noe, også slikt som man tidligere likte.
• følelse av ikke å orke å ta hånd om seg selv eller barnet.
• ha vanskelig for å sovne, sove dårlig/urolig og våkne tidlig.
• trøstespise store deler av tiden eller miste appetitten helt.
• kjenne skyldfølelse eller håpløshet.
• ha tilbakevendende panikk, kjenne mye sinne eller ha angst.
• være redd for å skade barnet eller seg selv.
• synes det er strevsomt å treffe andre, både nære og kjære.
• kjenne at ens dårlige tilstand er konstant eller går i feil retning for hver dag som går.

Det her er bare enkelte symptomer, fordi folk har ulike erfaringer og fødselsdepresjon kan også ramme en med ulik symptom. Dessuten er det jo selvsagt slik at visse symptomer, som enorm trøtthet, usikkerhet og kanskje til og med en følelse av utilstrekkelighet, kan handle om at du nylig er blitt forelder. Det er ikke alltid lett å avgjøre hva som er normalt og hvordan man skal føle når kroppen og alle følelsene er snudd opp ned. Men om du kjenner at det bare blir verre for hver dag som går, kanskje synker du lengre ned i håpløshet eller til og med får problemer med å håndtere hverdagen, så anbefales det å snakke med jordmor/helsesykepleier på helsestasjonen, eller din fastlege for å få hjelp. Det er også godt å kjenne til at følelsen av skyld og skam er en del av sykdomsbildet, men det er ingenting skammelig med å få en depresjon som nybakt forelder.

En veldig liten gruppe rammes også av det som kalles fødselspsykose, som ikke må forveksles med en depresjon. En psykose kommer oftest mellom to uker og tre måneder etter fødselen. Den kan ytre seg som at man får vrangforestillinger, hører stemmer/lyder som ikke finnes og kan bli vanskelig å få kontakt med. Det er en alvorlig tilstand som krever akuttbehandling.

Test for depresjon etter man har fått barn

Etter fødsel blir du og babyen jevnlig fulgt opp på helsestasjonen og det er vanlig at man får svare på et spørreskjema 6-8 uker etter fødsel. Der er det spørsmål om hvordan man har det akkurat nå og hvordan man takler situasjonen som nybakt mor. Denne testen gjøres for å kunne avdekke mulig depresjon. EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) som testen heter, er skjema man fyller ut der man får vurdere sin tilstand gjennom et antall forskjellige spørsmål. Testen er ikke noe man tolker selv, helsesykepleier tolker svarene og dersom man har scoret høyt vil man bli tilbudt støttesamtaler. Jo mer ærlig man forsøker å være mot seg selv ved utfylling av et slikt fødselsdepresjonsskjema, desto større er sjansen for rask hjelp. Når ens tilstand kolliderer med de forventninger man har til seg selv (eller de man tror at andra har til en) er det alltid en risiko for at man jukser litt, at man kanskje svarer at man har det bedre enn man faktisk gjør innerst inne. Det er en helt naturlig reaksjon, men det kan gjøre at man ikke fanges opp på samme måte. Dersom du føler at du eller din partner ikke har det bra er det viktig at du ikke venter men tar kontakt med helsestasjon eller fastlegen for å få rask hjelp.

Hvordan kan man behandle depresjon hos nybakte foreldre?

Det første steget er å snakke med noen som står en nær, kanskje en partner eller venn. Å sette ord på følelsene og på den måten avdramatisere tilstanden er ofte deilig, og det blir også lettere for dem rundt omkring å hjelpe til. Deretter trenger man å få hjelp. Det finnes gode behandlinger, fremfor alt i form av samtaleterapi. Mange blir forbauset over hvor mye det hjelper. Oftest trengs det bare noen som lytter og kan hjelpe en med å sortere tankene. Jo tidligere hjelpen settes inn, desto enklere pleier det også være å behandle det. Iblant kan tilstanden også bli bedre av en sykemelding for depresjon, og da kan noen andre, eksempelvis om det finnes en til forelder, måtte hjelpe til med barnet i løpet av dagene. Noen ganger kan behandling med antidepressive legemidler også fungere for å komme seg igjennom den vanskeligste tiden.

Hva kan jeg gjøre selv?

Utover å snakke åpent om det, søke samtaleterapi og eventuelt få antidepressive legemidler (hvis det blir anbefalt av legen) kan det også være bra å kjenne til at enkelte tiltak i hverdagen kan gjøre at du får det bedre. Ofte blir det en del av behandlingen, eksempelvis:

• å få hjelp med praktiske gjøremål.
• frisk luft og gjerne spaserturer.
• holde fast ved visse hygienerutiner, eksempelvis dusje, børste håret og skifte klær.
• sove og spise godt – ja, å sove når man har en liten krabat som forstyrrer nattesøvnen er kanskje ikke alltid så lett, men se over hvem eller hvilke som kan hjelpe til. Du trenger å få mulighet til å sove.
• treffe andre med en viss regelmessighet, selv om det føles slitsomt. Det trenger ikke å være mange men kanskje en nær venn eller slektning du liker.
• snakke om hvordan du føler deg med dem du har tillit til, det er ikke din feil at du er rammet og det er enormt tungt å måtte bære på selv.

Det kan også være bra å sjekke om din skjoldbruskkjertel produserer tilstrekkelig med hormoner, det gjøres med en enkelt blodprøve på en helsestasjon.

Hvor lenge varer fødselsdepresjon?

En depresjon av denne typen går ofte over i løpet av noen måneder og de aller fleste blir faktisk bra i løpet av et halvt år. En del opplever dog depresjon lenge etter fødselen, spesielt om man har vært så «dyktig» til å skjule den for omgivelsene at det bare er en selv som virkelig vet hvordan det står til. Men jo lengre man venter med å søke hjelp desto vanskeligere kan den bli å behandle.

Hvor lenge depresjonen sitter i kommer altså ann på flere ulike faktorer, som hvor sterk den er, hvor raskt man søker hjelp og hvilken støtte man for øvrig får fra omgivelsene, både i form av mulighet til søvn, men også at det finnes noen å snakke med.

Hvorfor det?

Personer som tidligere i livet har hatt depresjoner kan ha større risiko for å rammes, men det kan forebygges med hjelp av samtaleterapi under graviditeten. Det finnes også en litt større risiko for å rammes om man har hatt en utfordrende graviditet og/eller fødsel, hvis man har et veldig krevende barn (og søvnmangelen blir deretter) eller at man savner støtte fra omgivelsene. Men, det er virkelig ikke hele forklaringen, iblant kan det handle om hormoner og oftest vet man ikke riktig årsaken til fødselsdepresjon hos mor. Så er det jo slik at småbarnstiden er mildt sagt utfordrende tid med mye følelser og lite søvn, og risikoen for depresjon er generelt sett høyere så lenge man har et slikt veldig anstrengende liv rent emosjonelt.

Det er vanlig å få dårlig samvittighet overfor babyen hvis man har vært deprimert den første tiden etter at man har fått barn, men da skal man tenke på at relasjonen til barnet er livslang og alt avhenger virkelig ikke av hvordan akkurat den første tiden har vært. Du skal jo være sammen med barnet ditt hele livet og det finnes massevis av sjanser til å reparere en tung og vanskelig start!

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog