Fødselsdepresjon hos far eller partner

Den fysiske opplevelsen av å bli forelder er jo veldig ulik for den som føder, men selv om det er vanligere med PPD hos fødende mødre så er det faktisk noe som alle foreldre kan rammes av. Kunnskapen om depresjon hos den som ikke har født er derimot begrenset, først i de senere år har man egentlig begynt å undersøke det – fremfor alt hos fedre. Hos mødre som ikke har født barnet er det fremdeles veldig lite forskning. Selv om det ikke er så mye forskning ennå om depresjon hos en medforeldre, er det godt å være klar over at alle foreldre kan rammes, og at det er akkurat like viktig at man søker hjelp!

Depresjon hos menn kan arte seg annerledes

Menn kan ha andre symptomer på depresjon enn kvinner. Kvinner kan ofte føle en stor håpløshet og skam over ikke å ha «ork» til å være den moren man vil. Menn tenderer oftere til både å bagatellisere og undervurdere sin egen psykiske helse. Det er vanligere at man snakker om det i form av stress enn depresjon, samtidig som man blir mer innadvendt. Av og til kan man også oppleve irritasjon i stedet for den typiske nedstemtheten ved depresjon. Dette er selvfølgelig en grov generalisering, og vi er alle individer og reagerer ulikt på vanskeligheter, men det er likevel godt å være klar over at symptomene ikke nødvendigvis viser seg på samme måte. Lever man i et forhold der begge to rammes av depresjon etter at barnet er kommet, er det derfor ekstra viktig å være klar over at uttrykksformen for tilstanden ofte kan te seg veldig forskjellig.

Det som også kjennetegner en depresjon fremfor alt hos menn er at de venter lengre med å søke hjelp – eller han søker kanskje ikke hjelp i det hele tatt. Helsesystemet i de ulike regionene er i ulik grad gode til å fange opp depresjoner hos den som ikke har født barnet. Det er også vanlig at man som partner ikke riktig våger å ta opp plass og fortelle hvordan man har det i den nye livssituasjonen.

Hvorfor blir nye foreldre iblant deprimert?

Man vet ikke nøyaktig hvorfor man som forelder får en depresjon etter at barnet er kommet, men risikoen for å rammes er større om man tidligere har vært deprimert. Den er også større om partneren har fått en depresjon, dette fordi man påvirker hverandre i forholdet. Å føle hjelpeløshet og ikke vite hvordan man skal hjelpe den man elsker kan selvsagt påvirke en selv i stor grad.

Når begge har det dårlig blir det også vanskeligere å hjelpe og avlaste hverandre. Derfor er det spesielt viktig å søke profesjonell hjelp samtidig som man også ser over sitt nettverk for å se hvilken hjelp man kan få med barnet og de praktiske gjøremålene hjemme.

Hvordan blir man frisk?

Å snakke med den andre forelderen, som med stor sannsynlighet har følt på seg at noe ikke er som det pleier. Dette er ofte et godt første steg fordi depresjon er en veldig tung byrde å måtte bære på alene. Å begynne å sette ord på det man føler er ikke bare godt i øyeblikket, men også ofte en stor del av helingsprosessen.

Hvis partneren derimot selv er deprimert, så trenger man hjelp fra noen andre. Samtaleterapi, som alle foreldre har rett til å få via Bufetat/familievernkontor, har vist seg å fungere godt og det kan man faktisk kreve å få direkte hvis partneren blir dårlig, rett og slett for å beholde sin egen helse! Å være med i ulike typer av foreldregrupper har også vist seg effektivt fordi man da kan få mulighet til å snakke med andre som er i en lignende livssituasjon. Opplever du eller din partner at det er tungt å ha blitt foreldre så snakk med de på helsestasjonen de kan hjelpe dere eller henvise dere videre til riktig hjelp.

Deretter gjelder det å prøve å ta vare på seg selv og få tilstrekkelig med søvn, spise godt og holde fast ved hverdagens rutiner – selv om det ikke alltid er lett med en ny liten pjokk der hjemme. Å jobbe mer er sjelden en god løsning, finn en balanse som passer deg. Hvis det er nødvendig, så kan man be en lege om hjelp til å få sykemelding for depresjon. Se også over hvordan nettverket ser ut rundt omkring dere og hvilken støtte du kan få for å få mulighet til søvn. Jo tidligere man tar tak i det jo raskere kan man bli frisk.

Faktagransket av Tova Winbladh, autorisert psykolog