Amming – få en god start

Babyer har tidlig en godt utviklet sugerefleks, særlig andre eller tredje dagen – når de har fått tid til å hente seg litt inn etter turen fra livmoren til verden. Da kommer også melkeproduksjonen i gang, og brystene begynner å sprenge og iblant lekke. Det tar ganske enkelt litt tid før babyen og den som skal amme, finner samme frekvens. Også i denne formen for teamarbeid må man bli litt kjent for at det skal fungere ordentlig. Det tar vanligvis noen uker før melkeproduksjonen har stabilisert seg, brystvortene har vent seg til at barnet suger, og man føler at man har litt kontroll på dette med amming. Men det kan også ta lengre tid, og iblant trenger man hjelp for å få det til.

Amming de første timene etter fødselen

Nyfødte babyer pleier å finne frem til brystet av seg selv hvis de får hvile på morens bryst rett etter fødselen. Nettopp hudkontakt er veldig viktig, siden den blant annet stimulerer sugeinstinktet. Også ved keisersnitt er hud-mot-hud-kontakt rett etter fødselen rutine på norske sykehus. Man har til og med observert at ammingen kommer raskere i gang hvis babyen ligger mot morens hud, enn hvis det er et håndkle mellom dem.

Selv om sugerefleksen er sterk, får ikke barnet i seg så store mengder i starten. Til gjengjeld er den første morsmelken som kommer, ekstra fet og næringsrik. Råmelken – eller colostrum, som den også kalles – dekker barnets næringsbehov inntil den vanlige melkeproduksjonen har kommet godt i gang.

Hvis fødselen har vært komplisert og du har gått glipp av muligheten til tidlig hud-mot-hud-kontakt, kan det være en trøst å vite at det ikke er noe hinder for å komme i gang med ammingen. Du kan imidlertid trenge litt ekstra hjelp i starten. Pass på at dere får den hjelpen før dere drar hjem fra sykehuset. Og uansett hvor avslappet eller stresset du er med tanke på amming, er det lurt å be om hjelp allerede på barselavdelingen for å sjekke at babyen ligger riktig og får godt tak om brystet. Har du fått tvillinger og vil amme, vil det være enda viktigere å få hjelp, siden du da har to små individer å holde styr på.

Komme i gang med amming – riktig sugeteknikk

Å legge babyen til brystet høres kanskje ut som verdens enkleste og mest naturlige ting. Nettopp derfor blir mange både overrasket og skuffet hvis de ikke får ammingen til å fungere med en gang. Babyer har vanligvis ikke noe problem med å finne frem til brystet – det instinktet er sterkt – men kan streve med selve sugeteknikken. Og det er viktig både for at barnet skal få i seg nok mat, og for at moren ikke skal få problemer med for eksempel såre brystknopper eller brystbetennelse.

Hvis det tar noen dager før barnet kommer i gang, bør den ammende moren ha mest mulig hud-mot-hud-kontakt med babyen. Det stimulerer nemlig ammingen. En ekstra bonus er at babyen har lett tilgang til brystet hvis han eller hun vil prøve å suge. Inntil det skjer, må man håndmelke og gi barnet melk på skje eller fra kopp. Vi vet at det kan være slitsomt og se litt knuslete ut med melk på skje eller i kopp, men husk at babyen trenger næringen, og at melkeproduksjonen stimuleres når man melker brystet. Så prøv å tenke på det som et steg i retning av amming, for det gjør faktisk stor nytte.

Ammeråd

Å lære å amme er som sagt ikke så lett, men det finnes noen tips som kan gjøre det enklere:

1. Det er viktig å slappe av. Prøv å finne en behagelig stilling for å unngå spenninger i muskulaturen. Sitter du oppreist, kan det være lurt å legge babyen på en ammepute. En klassisk ammepute er formet etter kroppen, men ofte kan en vanlig, men litt stor pute fungere like godt. Poenget er uansett at babyen skal ligge i høyde med brystet, slik at moren kan slappe av i nakke, rygg og armer. Det er altså barnet som skal opp til brystet, ikke motsatt. Ikke prøv å hjelpe til ved å bøye nakken eller ryggen.
   
   
2. Det kan også være godt å ha en krakk til å legge beina på hvis det blir et langt måltid – og det kan fort skje, særlig i starten.
   
   
3. Legg babyen slik at brystvorten peker mot barnets nese.
   
   
4. Sørg for at barnets mage hviler mot din. Hold babyen inn mot magen din i et fast grep, samtidig som du støtter kroppen.
   
   
5. Barnet skal gape høyt, slik at munnen omslutter hele brystvorten pluss området rundt (areola).
   
   
6. Hvis barnets underleppe er brettet nedover og den delen av areola som befinner seg under brystvorten, er dekket av barnets munn, tyder det på at barnet har fått godt tak. At barnet beveger kjeven, er også et godt tegn. Det kan du se ved å følge med på øret, som beveger seg hvis kjeven gjør det.

Amme liggende, sittende eller i bæresjal?

Det finnes mange ammestillinger og ammeteknikker. Hvilke som passer, avhenger blant annet av barnets alder. Men prinsippet er alltid det samme: Barnet skal kunne finne brystvorten selv og få godt tak, og moren skal være avslappet i armer, nakke og rygg. Den kanskje vanligste stillingen er å sitte oppreist og holde babyen i et favntak, men det går også an å legge babyen – eller babyene – på utsiden i et såkalt underarmsgrep. Mange liker å amme liggende, ofte på siden. Men det går også an å ha babyen tvers over brystet hvis moren ligger tilbakelent på ryggen. En liggende stilling kan være spesielt gunstig hvis du har tatt keisersnitt og må unngå å belaste mage og sting. Så lenge du er avslappet, kan du til og med amme på alle fire. En veldig praktisk og ergonomisk løsning er å amme i bæresjal eller sele. Det kan imidlertid kreve litt trening før det fungerer. Er du usikker på ammestillingene, kan du spørre jordmoren på barselavdelingen eller be om hjelp på helsestasjonen etter at dere har kommet hjem. 

Mengden morsmelk påvirkes av hvor mye babyen suger

Størrelsen på brystene har vanligvis ingenting å si for hvor mye melk de kan produsere. Det er i stor grad babyen som styrer melkemengden. Når barnet suger, sendes det impulser til hjernen, som passer på at hormonene oxytocin og prolaktin frigjøres. Oxytocin er vårt velværehormon (det samme som frigjøres ved hudkontakt og berøring). Det stimulerer dessuten melkeproduksjonen. Det vil si at det setter i gang den såkalte utdrivningsrefleksen. Man kan få en nummen, stikkende eller ilende følelse i brystet når det skjer. Melken kan både dryppe ut og sprute ut i en stråle.

Det varierer hvor kraftig utdrivningsrefleksen er. For noen er det nok å høre barnet klynke eller gråte for at melken skal begynne å renne. Andre trenger litt mer tid. I tillegg kan det variere fra gang til gang. Særlig de første månedene er det ikke uvanlig at det plutselig dukker opp våte flekker på genseren.

Husk at oxytocinet påvirkes av bekymring, smerte og stress – jo mer negative følelser man har, jo mindre oxytocin frigjøres. Det fører til at det tar mer tid før melken renner, noe som kan skape enda mer stress. Det er med andre ord viktig med ro og avslapping i starten, og hvis du for eksempel har en fødselsskade eller en fødselsdepresjon, kan det være helt nødvendig.

Hormonet prolaktin sørger for at det blir produsert melk. Og jo mer babyen suger, jo mer melk produseres det. Suger babyen mindre, produseres det også mindre. Er du blant dem som har ekstra stor melkeproduksjon, merker du det på at brystene føles veldig sprengte og ømme. Da kan det være lurt å la litt av melken renne ut før babyen begynner å die, for da gjør det ofte litt mindre vondt. Ved å varme brystene i dusjen eller med en hvetevarmer kan du ofte klare å tømme brystene litt selv. Er poenget å forebygge, bør du ikke bruke pumpe, siden det stimulerer melkeproduksjonen. Iblant lekker det også fra brystet som babyen ikke suger på, og det er faktisk en god måte å redusere trykket på. Så bare legg et håndkle under, og la det renne.

I såkalte økeperioder har babyen behov for å spise ekstra mye. Da kan du oppleve å ha for lite morsmelk, slik at du må få opp melkeproduksjonen. Og jo mer babyen suger, jo mer melk pleier det å komme. Hvor ofte og hvor lenge babyer vil amme, er svært individuelt. Noen vil helst suge hele tiden, andre liker å sove ved brystet og spise litt innimellom, mens atter andre forventer effektivitet.

Fordeler ved amming

Det er mange fordeler ved amming: Det er veldig praktisk, melken blir aldri gammel, og maten er gratis og lett tilgjengelig – i alle fall når moren som ammer, er sammen med babyen. Dessuten er morsmelk perfekt tilpasset babyen og inneholder alle næringsstoffene babyen trenger det første halvåret – det eneste unntaket er D-vitamin, som man gir i form av dråper. Morsmelk inneholder også antistoffer som gir babyen en viss beskyttelse mot enkelte infeksjoner den første tiden. Oxytocinet får dessuten livmoren til å trekke seg sammen raskere. Dette inngår i kroppens restitusjon etter fødselen. Det ser også ut til at amming kan redusere risikoen for eggstokk- og brystkreft hos den som ammer.

Støtte fra partner ved amming

Det er viktig å få hjelp og støtte fra omgivelsene helt fra starten – en støttende partner kan faktisk være avgjørende for å få ammingen til å fungere. Det kanskje viktigste du som partner bør huske på, er at melkeproduksjonen reduseres hvis moren er stresset eller anspent. Prøv derfor å skape en rolig atmosfære – og la ammingen ta den tiden den tar! Dessuten kan du gjerne ta mer ansvar for andre ting hjemme. Rett og slett være en slags servicemedarbeider. Siden melkeproduksjon krever mye væske, har den ammende moren behov for å drikke mer enn til vanlig. Er dere hjemme samtidig på dagtid, kan du derfor gjerne stikke innom ammekroken med noe å drikke og små mellommåltider innimellom. Det pleier å være populært.

Mat – hva bør man (ikke) spise når man ammer?

Mange lurer på hva de ikke kan spise når de ammer. Generelt går det meste bra med tanke på hva som havner i morsmelken. Samtidig er det utrolig individuelt hva barn reagerer på. Det er nemlig vanlig at babyer får mageknip, og det er nesten umulig å vite sikkert hva det skyldes. Men hvis det ser ut til at babyen reagerer på noe moren spiser, bør man be helsestasjonen om hjelp til å gå gjennom kostholdet i stedet for å begynne å eksperimentere på egen hånd.

I stedet for å tenke på hva du bør unngå å spise, bør du fokusere på hva du bør få i deg. Det krever nemlig mye næring og energi å produsere morsmelk. Vi er fullstendig klar over at nybakte foreldre ikke alltid har så god tid til å lage næringsrike og varierte måltider. Men ikke glem at også du trenger næring. Sett på en alarm for å minne deg selv på å spise lunsj eller et mellommåltid hvis det er vanskelig å huske. Og be gjerne om hjelp med matlagingen, for eksempel fra partneren din eller en venn. Husk at du bør få i deg litt flere kalorier per dag – omtrent et ekstra mellommåltid. Sats gjerne på kalorier fra grønnsaker, rotfrukter og bær – det er bra for både miljøet og helsen. Det er for eksempel sunt fett i både laks, nøtter og olivenolje. Også D-vitamin er det lurt å få i seg, og det finner du ofte i melk, yoghurt og mange typer margarin. Du finner flere tips til god og sunn mat i vår samling med oppskrifter som passer både under og etter svangerskapet.

Dessuten blir ammende mødre ofte tørste. Det trengs massevis av væske for å produsere melk, så en god regel er å ha et glass og en mugge med vann lett tilgjengelig. Husk å drikke minst ett stort glass hver gang du ammer, helst mer. Når du ammer, bør du avstå fra alkohol til det har gått minst seks uker etter termin. Også når babyen har blitt større, er det uvisst hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Ammende kvinner bør derfor være forsiktige med inntak av alkohol. Det anbefales eventuelt å amme før man inntar alkohol, og så vente en tid før neste amming.

Hvis ammingen ikke fungerer

De aller fleste synes det gjør vondt å lære å amme, men smertene skal forsvinne når melkeproduksjonen har kommet i gang. Skjer ikke det, har vi noen tips som kan hjelpe. Får dere det fortsatt ikke til, er det flere steder du kan henvende deg. Hos ammehjelpen.no kan du komme i kontakt med ammehjelpere, og du kan selvsagt når som helst be om hjelp på helsestasjonen. De kan også henvise dere videre hvis babyen for eksempel har for kort tungebånd, noe som kan gjøre det vanskeligere å få ammingen til å fungere.

Og får dere det rett og slett ikke til, er det viktig å ikke se på det som et nederlag. Dere gjorde deres beste, og flaskemating kan gi like koselige og fine stunder som amming.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor