Har du en high need baby?

190912_libero_NB2_574_CMYK_Desktop

At det er krevende å ha en baby, kan alle være enige om. Babyer trenger fysisk omsorg og følelsesmessig kontakt stort sett døgnet rundt. Men noen har høyere tempo, sterkere følelser og større krav til stimulering enn andre. Slike barn omtales ofte som «high need babies». Her forklarer vi hva det innebærer, og gir tips til deg som forelder.

Hvorfor kan ALLE andre babyer sove i vognen? Hvorfor er det BARE min sønn som aldri klarer å sitte alene på gulvet og leke? Hvorfor blir hvert eneste måltid en kamp? Hvordan skal man kunne leve et normalt liv når babyen blir overstimulert av å treffe folk? Skal det være slik bestandig? Gjør jeg noe feil? Som forelder til barn med «ekstra av alt» kan man iblant bli fortvilet og begynne å sammenligne egen situasjon med andres. Det er imidlertid bortkastet energi. Noe som derimot kan hjelpe, er å finne strategier for å få hverdagen til å fungere best mulig.

Hva menes med high need baby?

Begrepet high need baby er et forsøk på å beskrive babyer med et medfødt temperament som gjør at de blir vanskeligere å regulere og trenger mer omsorg enn andre barn. For en forelder kan det være godt å få sette ord på det man opplever, og kanskje kan man få støtte fra andre i samme situasjon.

Men husk at high need baby ikke er en etablert diagnose med tydelige symptomer, og at begrepet ikke er vitenskapelig forankret. Det skyldes at vi mennesker er så komplekse og individuelle at det ikke går an å beskrive oss med enkle begreper som skal forklare alt. Babyen din er først og fremst seg selv! En person med et eget temperament og en egen personlighet som lever i en bestemt familie og et bestemt miljø.

Medfødte egenskaper og temperament

Spørsmålene (og følelsene) kan være mange når man har fått et ekstra intenst og krevende barn, og det er fort gjort at man som forelder føler seg mislykket og utslitt. Kommer familie og venner med kommentarer om ting du burde prøve? Eller har du så fullt opp med å få hverdagen til å gå rundt, at du ikke orker å treffe folk? Det kan være utrolig frustrerende å gjøre sitt ytterste, men likevel sitte der med en mindre fornøyd baby som hele tiden vil ha mer.

En liten trøst er at det som oftest ikke handler om foreldrenes innsats, men om medfødte egenskaper hos barnet. Forskning viser tydelig at vi mennesker ikke blir født som blanke ark – nei, tvert imot! Vi blir født med et grunntemperament, en genetisk sammensetning som påvirker hvordan vi oppfører oss og kommuniserer med omverdenen. Og akkurat som hos voksne gjør det at noen barn er fredelige og tar livet med ro, mens andre påvirkes mye mer av sine indre og ytre opplevelser. Det som hos noen går ubemerket hen, kan av andre oppleves som veldig stressende.

High need forelder?

Når man opplever sitt eget barn som ekstra intenst og krevende sammenlignet med andre barn, har man som oftest rett i det. Men iblant kan også det at foreldrene har ekstra store behov, føre til en opplevelse av at barnet er ekstra krevende. I situasjoner der vi foreldre får for lite støtte fra andre, er trøtte og slitne og kanskje tynget av stress eller bekymringer, har vi ikke alltid den energien som kreves for å oppfylle alle de tusen behovene et lite barn har i løpet av dagen. Hvis det høres kjent ut, er det ofte mer hjelp i å identifisere egne behov og prøve å oppfylle dem, enn i å sammenligne eget barn med andres.

Tips for å takle hverdagen med en high need baby

Hvis du har en såkalt high need baby, er det en del ting du bør huske på for at hverdagen skal bli best mulig:

  • Ikke tenk at det er din skyld. Du har ikke gjort noe feil, men er en hardtarbeidende og omsorgsfull forelder som bare vil barnets beste. Det holder. Andre foreldre – de med rolige, smilende babyer – har ikke gjort en bedre jobb. De har bare hatt flaks.
  • Ikke tenk at det er barnets skyld! Noen mennesker er medgjørlige og selvgående, andre krever mye mer av omgivelsene sine for å ha det bra. Sånn er det bare. Man kan ikke velge personligheten sin, og man kan ikke ignorere behovene sine. Når du aksepterer barnets mer krevende sider og ikke prøver å få dem til å forsvinne, kan du i stedet sette pris på barnets ekstra gode sider.
  • Ikke vær redd for å tilpasse livet til barnets behov. Selv om du unngår sosiale sammenkomster i en periode, eller lar barnet spise bare grøt i en ukes tid, betyr ikke det at du etablerer mønstre som ikke kan brytes senere. Hvis du har et ekstra krevende eller følsomt barn, er det faktisk lurt å begynne tidlig med å tilpasse seg til barnet. Jo mer fleksibel du som forelder kan være, jo mer velfungerende og harmonisk vil sannsynligvis hverdagen deres bli.
  • Ikke glem dine egne behov! Benytt alle anledninger til å hvile, la andre viktige voksne ta seg av barnet iblant, og skjem bort deg selv når du kan. Snakk gjerne om situasjonen din med andre, og ta imot trøst og omsorg hvis du er helt utslitt. Det er tøft å ha en baby med ekstra store behov! For å orke det trenger man bekreftelse, støtte og hjelp fra andre.

High need babies – når blir det bedre?

Etter hvert som de blir større, vil de fleste av de ekstra intense og omsorgskrevende barna bli mer selvgående og lettere å regulere. Mange opplever at det skjer store forandringer allerede etter babyfasen. Hos andre roer det seg ikke før barnet nærmer seg skolealder. Samtidig er det jo slik at når barn – enten de er «high need» eller ikke – blir 2–3 år gamle, skjer det en merkbar utvikling av selvstendigheten. Da må du regne med at barnet kommer til å teste både dine og egne grenser på mange ulike måter. Med tanke på alle som har et viljesterkt barn, har vi samlet noen tips til hvordan man kan håndtere raserianfall hos barn uten å bli rasende selv.

High need babies og NPF

Hos enkelte viser det seg at barnas ekstra store behov vedvarer i form av en nevropsykiatrisk funksjonsnedsettelse. Hvis du mistenker at barnets intense væremåte har en nevropsykiatrisk årsak, for eksempel ADHD, kan du alltid kontakte helsestasjonen for å få veiledning og støtte. Barn med ekstra store behov trenger iblant ekstra mye støtte for å ha det bra!

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog