Matallergi og matvareintoleranse hos barn

Allergier mot mat er vanligere hos barn enn hos voksne. Noen av matvarene barn kan bli allergiske mot, er melk, egg, nøtter og visse belgfrukter (særlig peanøtter). Dessuten kan enkelte vanlige kornsorter – bortsett fra ris og mais – fremkalle allergi eller intoleranse hos noen barn. Også fiskeallergi dukker som oftest opp i småbarnsårene. Allergi mot skalldyr er det derimot vanligere å få som voksen. Det er ganske vanlig å vokse av seg både melkeallergi og eggallergi i løpet av småbarnsårene. Men de fleste barn som får peanøttallergi tidlig (før skolealder), pleier å ha det også i voksen alder.

Kan man forebygge allergi hos barn?

Det går ikke an å garantere at barnet ditt aldri vil få en allergi, men det finnes forskning som tyder på at du kan redusere risikoen for matallergi gjennom tidlig introduksjon av de mest allergene matvarene, for eksempel egg og peanøtter. Det gjelder faktisk også de barna som har foreldre som selv er allergikere. Men grunnen til at noen får allergi og andre ikke får det, er veldig sammensatt, og det er fortsatt mye vi ikke vet. Arv spiller inn, og i tillegg til enkelte matvarer finnes det også mange allergifremkallende stoffer i omgivelsene våre, for eksempel midd, mugg og pollen.

Matallergi og matintoleranse er ulike ting

Det er viktig å være klar over at matintoleranse (altså å være overfølsom mot enkelte matvarer) ikke er det samme som matallergi. En matallergi skyldes at immunforsvar og antistoffer reagerer på et bestemt stoff. Symptomene kommer ofte umiddelbart, men kan også dukke opp noen timer eller dager senere. Er man i stedet intolerant mot et visst stoff, har det ingenting med immunforsvaret å gjøre. Overfølsomheten handler i stedet om at kroppen ikke kan bryte ned enkelte stoffer, for eksempel laktose. Kort forklart betyr det at ved overfølsomhet blir symptomene som regel verre jo mer man spiser av den matvaren man er intolerant mot. En allergi kan i verste fall gi livstruende symptomer også ved svært små mengder.

Symptomer på matallergi hos små barn

Hvis barnet ditt har en matallergi, ser du som oftest en reaksjon i løpet av få minutter. Men husk at det vanligvis ikke skjer den aller første gangen barnet smaker på noe. Man må nemlig ha vært i kontakt med matvaren før for å utvikle antistoffer og dermed få en reaksjon. Hvis barnet likevel får en reaksjon første gang hen smaker på noe nytt skyldes det sannsynligvis at barnet har hatt kontakt med den aktuelle matvaren på en annen måte enn ved å spise den, og at huden dermed har aktivert immunforsvaret.

Et spedbarn som ammes, kan også ha kommet i kontakt med for eksempel kumelksprotein via morens mat lenge før det begynner å spise annen mat. Derfor er det ikke uvanlig at allergiske reaksjoner skjer i forbindelse med det første møtet med morsmelkerstatning eller introduksjon av fast føde i spedbarnsalderen. Matallergi hos barn kan vise seg på ulike måter. Det vanligste er at man får en eller annen form for utslett på huden, men allergi kan også gi symptomer i mage/tarm, i munnen, på leppene eller i luftveiene.

Vanlige symptomer på matallergi hos barn:

• elveblest
• rødlig utslettt
• eksem
• magesmerter, diaré eller forstoppelse
• oppkast
• kløe og irritasjon i munnen
• hovne lepper og hevelser i halsen
• forkjølelse, tett nese eller astma

Hvis ikke symptomene er alvorlige, går de vanligvis over av seg selv så lenge man unngår det som forårsaker allergi. Men det er viktig at man får undersøkt hva symptomene kommer av, og at man ikke begynner å fjerne enkelte matvarer fra barnets kosthold på egen hånd. Hvis du mistenker at barnet har allergi, bør du kontakte fastlegen eller helsestasjonen og be om en utredning.

Allergisk sjokk – anafylaksi

Mange allergier gir milde reaksjoner og er forholdsvis lette å håndtere når man vet at barnet har dem. Men noen få mennesker får akutte plager. Når en allergisk reaksjon er så sterk at den blir livstruende, snakker vi om et allergisk sjokk eller anafylaksi. Eksempler på matvarer som kan gi allergisk sjokk, er peanøtter, egg, nøtter, skalldyr, fisk og melk. Det er uhyre viktig å oppsøke hjelp umiddelbart hvis

• barnet har pusteproblemer
• barnet virker sløvt og er vanskelig å få kontakt med
• barnet får alvorlig hevelse, rødhet eller mye elveblest (urtikaria) på huden
• barnet får kraftig kløe på kroppen
• barnet får andre reaksjoner etter at hen har spist – eller du som forelder føler at noe ikke stemmer

Melkeallergi er vanligst hos babyer

Kumelksallergi er den absolutt vanligste allergien blant spedbarn. Heldigvis vokser de det ofte av seg, vanligvis før de har fylt tre år. Iblant kan andre allergier dukke opp i stedet, for eksempel allergi mot pollen eller midd. IgE er navnet på antistoffer som immunforsvaret vårt produserer når man er allergisk. Ved IgE-allergi, også kalt straksallergi, kommer symptomene raskt (få minuter til to timer) etter inntak av melkeprotein. Symptomer på melkeallergi er ofte utslett, for eksempel elveblest ,og hvis babyen har atopisk eksem fra før, kan den bli verre av melkeallergi. Andre vanlige symptomer på melkeallergi hos babyer er at de kan få problemer med magen (f.eks. oppkast) eller luftveiene. Behandlingen består av et kosthold uten melkeprotein. Det er ikke alltid så enkelt, så det kan være lurt å be om hjelp fra helsestasjonen eller en ernæringsfysiolog. I sjeldne tilfeller kan melkeallergi føre til allergisk sjokk i løpet av et kvarters tid – ring i så fall umiddelbart 113.

Kumelksallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse, som skyldes at man er overfølsom mot melkesukkeret (laktosen) i melken. Laktoseintoleranse hos små barn er veldig uvanlig.

Glutenintoleranse hos barn

Glutenintoleranse (cøliaki) er ikke det samme som å være allergisk mot enkelte kornsorter. Overfølsomhet mot gluten viser seg heller ikke alltid med en gang, men kan dukke opp etter mange år. Enkelte merker det ikke før i voksen alder. Glutenintoleranse kan man dessverre ikke vokse av seg. Det må man leve med resten av livet, men reaksjonene kan variere. Noen merker ingenting hvis de får i seg litt gluten, mens andre kan bli veldig dårlige av selv en beskjeden mengde.

Vanlige symptomer hos barn med glutenintoleranse er at de

• gå ned i vekt eller ikke går tilstrekkelig opp i vekt
• ikke vokser som forventet
• har dårlig matlyst
• har kraftig diaré eller forstoppelse
• er trøtte og slappe
• har oppblåst mage, men tynne armer og bein
• har vondt i magen

På nettet kan man få kjøpt mange ulike tester for både gluten- og melkeintoleranse, men i tillegg til at de kan være dyre, er det ikke sikkert de er pålitelige. Å finne ut om barnet er glutenintolerant, er altså ikke noe du skal eller bør gjøre selv. Diagnosen må alltid stilles av en lege. Flere av symptomene kan ha andre årsaker, og derfor er det viktig at du kontakter helsevesenet for å få en grundig utredning. Viser det seg at barnet er glutenintolerant, vil dere få informasjon og råd om hvordan det skal håndteres. Prøv heller ikke glutenfri kost på egen hånd for å se om barnet blir bedre av det. Det kan nemlig gjøre plagene vanskeligere å utrede senere.

Allergi mot nøtter og peanøtter

Peanøtter og nøtter er, til tross for navnet, ikke i slekt med hverandre. Et barn som er allergisk mot peanøtter, er altså ikke nødvendigvis allergisk mot nøtter – og omvendt. De som får nøtte- eller peanøttallergi før skolealder, må ofte leve med det også i voksen alder. I motsetning til melke- og eggallergi pleier man nemlig ikke å vokse det av seg.

En reaksjon på nøtter eller peanøtter kommer ofte få minutter etter at barnet har spist. Det aller vanligste er milde reaksjoner som kløe i munnen, utslett og magebesvær. Noen få barn utvikler alvorlig nøtteallergi, og da må man oppsøke hjelp umiddelbart hvis barnet får i seg nøtter. Det kan være greit å vite at barn som er allergiske mot pollen, for eksempel bjørkepollen, også kan reagere på nøtter. Det kalles en kryssreaksjon og gir vanligvis ikke like alvorlige symptomer som vanlig nøtteallergi.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege og forsker på tarm, kosthold og allergi hos barn