Trenger barn tilskudd av vitaminer og mineraler?

Næringsstoffer er egentlig et samlebegrep for karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Og det er ikke uvanlig at foreldre lurer på om barna får i seg alt de trenger, særlig i perioder der de bare vil spise én ting. Næringsmangel er imidlertid uvanlig hos barn i den vestlige delen av verden. Så lenge du varierer maten du gir til barnet, trenger du ikke å gruble så mye på hvilken mat som inneholder hva. Med et variert kosthold får barnet nemlig i seg det som trengs via maten – med ett unntak, nemlig D-vitamin. Hvis du vil eller må styre unna matvarer som fisk eller egg, er det imidlertid noen flere næringsstoffer du må passe litt ekstra på. Her får du en enkel innføring i ernæring for barn. Vi går gjennom hvilke vitaminer og mineraler barn trenger, hvilken type mat som inneholder hvilke næringsstoffer, og hvordan man bør forholde seg til kosttilskudd og multivitaminer for barn.

K-vitamin til nyfødte

K-vitamin er nødvendig for at blodet skal kunne koagulere. Nyfødte barn i Norge får en sprøyte med K-vitamin, og deretter trenger man ikke ekstra tilskudd av det.

D-vitamintilskudd til barn

D-vitamin trengs for å bygge opp skjelett og tenner. I tillegg er det viktig gjennom hele livet for å unngå benskjørhet. Vi voksne får det i oss på to måter: ved å være ute i solen og ved å spise mat som inneholder D-vitamin. Den viktigste matkilden til D-vitamin er fet fisk, men også egg og kjøtt inneholder en del. I tillegg er enkelte matvarer beriket med D-vitamin, for eksempel mange melkeprodukter.

Barn får imidlertid ikke i seg så mye D-vitamin som de trenger. Det skyldes at vi har få soltimer her oppe i nord, og at barns hud ikke tåler solen så godt. I tillegg spiser de heller ikke nok mat til at vitaminbehovet blir dekket. Derfor må man gi D-vitamintilskudd i form av D-dråper fra 1 ukes til 12 måneders alder hvis barnet ammes. Morsmelkerstatning er tilsatt D-vitamin, men det anbefales å gi D-dråper når barnet begynner med annen mat. Noen barn må fortsette med D-dråpene lenger, for eksempel hvis de ikke spiser fet fisk, eller hvis de bruker klær som dekker ansikt, armer og bein. På helsenorge.no finner du informasjon om hvor mye D-vitamin barn (og voksne) trenger, men som vanlig kan også helsestasjonen gi råd.

Jernrik mat til små barn

Små barn vokser som kjent veldig fort, og derfor trenger de nesten like mye jern som oss voksne. Eksempler på jernrik mat er leverpostei, men det finnes også jern i for eksempel kjøtt, egg, skalldyr, bønner, erter, linser, gresskarfrø, cashewnøtter og fullkornsprodukter . Men selv om du har et lite barn som elsker leverpostei, kan det være vanskelig å få i seg nok jern. Det skyldes at barn ikke orker å spise store nok porsjoner til at jernbehovet blir dekket. Derfor er det lurt å gi de mat som er beriket med jern.

Mange barnematprodukter er jernberiket, særlig barnegrøt, men les på pakken for sikkerhets skyld. Hvis du foretrekker å lage barnematen selv, bør du bruke jernrike kornsorter som hirse, havre eller bokhvete i for eksempel grøten eller vaflene. Husk at jern absorberes lettere sammen med C-vitamin (askorbinsyre). Derfor er det lurt å tilsette noe C-vitaminrikt i barnets mat, for eksempel fruktpuré eller bær. Sitrusfrukter inneholder ekstra mye C-vitamin. Du kan koke grøten tykt på vann og deretter tilsette morsmelk eller morsmelkerstattning.

Kosttilskudd til barn som spiser dårlig eller lite?

Bortsett fra D-vitamin trenger man nesten aldri gi barn kosttilskudd. Kosttilskudd som multivitamintabletter, kalsiumtabletter eller C-vitamintabletter er ofte ikke beregnet på barn. Dermed er det vanskelig å vite sikkert hvor stor dose barnet skal ha – og høye doser kan i enkelte tilfeller være skadelig. I svært få tilfeller kan barn trenge tilskudd av multivitaminer eller et bestemt næringsstoff. Det kan for eksempel være fordi barnet ikke går opp i vekt som det skal. Men dette er ikke noe man skal eksperimentere med selv. Det må skje i samråd med lege eller ernæringsfysiolog.

Som oftest handler det om å prøve å gi barnet mest mulig variert mat (å gi barnet mange ulike matvarer er også bra for tarmfloraen og immunforsvaret) kombinert med berikede matvarer der det trengs. Har du et veldig kresent barn? Ikke gi opp! Det er vanligere enn du tror, og det tar tid å venne seg til nye smaker. Men prøv også å lure inn protein, karbohydrater, frukt og grønt på måter som barnet godtar. Selv om kiwi ikke er så populært, kan det hende klementiner og bær er det? Et barn som nekter å røre belgfrukter, spiser kanskje pannekaker der du har blandet kokte røde linser i røra? Avokado går kanskje ned hvis det serveres i form av en smoothie? Kanskje barnet kan godta myke, kokte gulrotstaver som mellommåltid selv om revet gulrot på tallerkenen er helt uaktuelt? Da kan det være løsningen i en periode – kombinert med at du setter frem nye smaker barnet kan prøve. For plutselig er hen klar til å prøve noe nytt! Hvis dette virker kjent, har vi samlet flere tips ved motvilje mot mat.

Hvilken mat inneholder hvilke næringsstoffer?

Jo flere matvarer du unngår, for eksempel fordi barnet har en allergi eller skal spise vegetarmat, jo viktigere blir det å vite hva som må erstattes – og hvordan. Vi snakker veldig sjelden om kosttilskudd i form av kapsler, pulver, barer og tabletter. Det handler som oftest om å gi barnet berikede matvarer og om å erstatte enkelte matvarer med andre. Nedenfor finner du en oversikt over seks viktige næringsstoffer du bør passe litt ekstra på hvis du vil – eller må – styre unna enkelte matvarer i barnets kosthold.

1. Vitamin B12 til barn som ikke spiser animalsk kost

Vitamin B12 finnes hovedsakelig i kjøtt, lever, fisk, skalldyr, egg, melk og ost. Hvis barnet ditt spiser flere av disse matvarene, trenger du ikke å tenke mer på det. Men har du et barn som spiser veldig lite animalsk kost, eller kanskje helt vegansk, må du gi ekstra vitamin B12. Det trengs nemlig for at kroppen skal danne blodlegemer, og for at nervesystemet skal fungere. B12-mangel kan føre til skader som ikke kan repareres senere. Hvis du har et barn som ikke spiser animalske matvarer, må du altså supplere med for eksempel havre- eller soyadrikk eller vegetabilsk yoghurt som er beriket med B12. Hvis morsmelk dekker en stor del av barnets energibehov, kan også barnet få dekket B12-behovet sitt på den måten. Men for at morsmelken skal inneholde B12, forutsetter det selvsagt at moren som ammer, får i seg vitamin B12.

2. Sink er nødvendig for utvikling og vekst

De vanligste kildene til sink er kjøtt, meieriprodukter og fullkornsprodukter. Hvis du har et barn som ikke spiser kjøtt eller drikker melk, må hen få i seg sink på andre måter. Sinkmangel kan nemlig forstyrre barnets utvikling og vekst. Det pleier imidlertid ikke være vanskelig å finne alternativer, siden det er mye sink i fullkornsprodukter. Også nøtter inneholder mye sink og er et bra supplement for små (og store) som spiser plantebasert. Dessuten er selvsagt beriket barnegrøt en god kilde til sink.

3. Barns skjelett og tenner trenger kalsium

Kalsium trengs, sammen med D-vitamin, for å bygge opp skjelett og tenner. Men langvarig kalsiummangel kan også hemme veksten. Du finner kalsium hovedsakelig i meieriprodukter og nøtter, men det er også en del i grønne bladgrønnsaker (som man riktignok ikke skal gi mye av til barn under 1 år). Når det gjelder kalsium, kan det være greit å vite at ost inneholder ganske lite sammenlignet med melk, som har en mye høyere konsentrasjon av mineralet. Barn som ikke spiser meieriprodukter, trenger altså tilskudd av kalsium i form av mat som er tilsatt kalsium, for eksempel beriket barnegrøt, soyadrikk eller havredrikk.

4. Jod er viktig for hormonbalansen

Jod finnes først og fremst i fisk, melk og egg. Hvis barnet ikke får i seg nok meieriprodukter eller fisk, bør du gi jodtilskudd, særlig hvis barnet har et vegansk kosthold. Jodmangel kan nemlig påvirke skjoldbruskkjertelens funksjon og forstyrre hormonbalansen.

5. Omega-3 (DHA og EPA)

Omega-3-fett er viktig for barnets fysiske, motoriske og kognitive utvikling. Kroppen kan ikke produsere flerumettet fett selv, så det må vi få i oss via maten. Fet fisk som laks, makrell og sild inneholder mye omega-3. Derfor bør barn som spiser mye plantebasert mat, også få fet fisk i tillegg. Hvis du ikke vil, eller kan, gi fisk til barnet, finnes det energirike omega-3-fettet også i rapsolje, valnøtter og linfrøolje. Mange vegetarianere og veganere bruker også algeolje som omega-3-tilskudd, men før du gir det til et barn, må du lese doseringsanvisningen nøye. For mye algeolje til barn kan nemlig være skadelig.

6. Selen

Selen finnes i mange typer mat, men mengden av mineralet varierer. Animalske matvarer som fisk, innmat, melk, egg og ost inneholder mye selen. Spiser man ikke det, må man velge andre matvarer som også har et høyt seleninnhold, for eksempel nøtter eller frø.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege og forsker på tarm, kosthold og allergi hos barn