Kolikk hos baby

For nybakte foreldre er det ikke så lett å vite hvor mye gråt som er normalt – alle spedbarn gråter jo hver dag, siden det er deres måte å fortelle at de for eksempel er trøtte eller sultne på. Men når en liten baby gråter utrøstelig i flere timer i strekk i en lengre periode, begynner man å ane at det kan være kolikk. Det er selvfølgelig vanskelig å være helt sikker, men her beskriver vi noen tegn du kan se etter for å finne ut om det kan dreie seg om kolikk, og gir tips til hva du i så fall kan prøve for å se om det hjelper.

Hvordan vet jeg om babyen har kolikk?

For en baby på seks uker er det vanlig å gråte i til sammen to timer i døgnet, uten at det trenger å skyldes kolikksmerter. Ofte kan gråteperiodene føles uendelig lange – mye, mye lengre enn de faktisk er. Jo eldre barnet blir, jo mer bør gråtingen avta.

Symptomer på kolikk

• Babyen gråter veldig mye og i lange perioder. Minst tre timer per dag, minst tre dager i uken – og i minst tre uker.
• Gråteanfallene begynner ofte sent på ettermiddagen eller om kvelden, vanligvis i et mønster som gjentar seg.
• Babyen trekker knærne opp mot magen eller spenner beina slik at de strekkes ut.
• Babyen ser ut til å ha mye luft i magen, eller har en mage som rumler.

Hvis barnet er under to uker, er det lite sannsynlig at det dreier seg om kolikk, men kontakt helsestasjonen hvis du har et nyfødt barn som er utrøstelig i lange perioder. Det samme gjelder hvis barnet er over fire måneder og gråtingen øker samtidig som døgnrytmen endrer seg. Det er viktig at du oppsøker hjelp hvis barnet gråter og samtidig virker trøtt, ikke vil spise, får feber, gulper mye eller har mørkt blod i avføringen.

Hva er kolikk? Er kolikk arvelig?

Man vet faktisk ikke helt hva kolikk skyldes. Det kan til en viss grad være arvelig, men det er verken helt sikkert eller mulig å teste. Før trodde man det hadde med magen å gjøre, men heller ikke det er bevist. Det ser imidlertid ut til at tarmfloraen spiller en rolle. Forskning har vist at det kan være færre «gode» bakterier i tarmen til barn med kolikksmerter enn hos barn som gråter mindre. I Skandinavia rammes mellom hvert femte og hvert tiende spedbarn av kolikk, men det ser ikke ut til å ha noe å si for kolikkrisikoen om barnet ammes eller får morsmelkerstatning.

Hva hjelper mot kolikk?

Helsestasjonen kan hjelpe foreldre med barn som har kolikk. De kan gi konkrete råd mot kolikk, for eksempel at den som ammer, bør unngå visse typer mat. Dessuten kan de hjelpe til med å prioritere rådene, slik at man ser om noe fungerer for nettopp det barnet. Det finnes imidlertid noen generelle tips man kan prøve:

• Babymassasje, eller kolikkmassasje, kan virke beroligende på de fleste babyer, enten de har kolikk eller ikke. Her er en film som viser hvordan man utfører magemassasje på et spedbarn. Et varmt bad kan også føles behagelig for babyen.
   
• Enkelte babyer suger ivrig når de spiser. Det gjør at de lettere svelger mye luft, noe som kan irritere tarmen. Prøv å ta pauser og la babyen rape mellom slagene når den spiser. Mindre hull i tåteflasken kan også hjelpe hvis dere bruker flaske. Ammer du og melken kommer ut veldig fort i starten, kan man melke litt ut av brystene før amming for at melken skal renne langsommere.
   
• Å få babyen til å rape etter den har spist kan redusere trykket i en oppblåst babymage.
   
• Gi babyen mye nærhet – bær babyen over armen i mageliggende stilling (kolikkgrep), la den hvile mot skulderen, eller bruk bæresjal eller bæresele som ofte er en god hjelp for å roe babyen.
   
• Enkelte mener at kolikkbarn blir roligere av å svøpes på en bestemt måte. Hvis du vil prøve det, kan du be helsesykepleieren om å vise deg hvordan.
   
• Kjør en tur med babyen i bilsetet, eller ta en trilletur på ujevnt underlag hvis det kan hjelpe med å roe babyen.
   
• Bruk av magedråper (probiotika) i 1-3 uker, som inneholder melkesyrebakterier (Lactobacillus reuteri), har hos enkelte vist seg å kunne forbedre tarmfloraen og forebygge kolikk. Det tar vanligvis én til to uker før man vet om dråpene fungerer. Dråpene fås kjøpt reseptfritt på apotek. Mattilsynet advarer mot langvarig bruk av probiotika til spedbarn, fordi man er usikker på om tarmfloraen kan forstyrres.

Ta vare på deg selv som forelder – be om hjelp!

Som forelder til et kolikkbarn føler man ofte en enorm maktesløshet og frustrasjon. Å ikke kunne trøste barnet sitt når det gråter – for det er nesten umulig med kolikkbarn – går ikke bare ut over nattesøvnen. Det er også en stor mental påkjenning. Noen ganger er det kanskje ingenting som hjelper, uansett hvor hardt du prøver. Da må du ganske enkelt trøste deg med at kolikk ikke er farlig, at tiden er din beste venn, og at et par støyreduserende hodetelefoner kan gjøre underverker – barnet tar det ikke ille opp om du ikke lytter til all gråtingen. Det føles kanskje ikke sånn i øyeblikket, men det går over. Som oftest forsvinner kolikk når barnet er mellom tre og fire måneder, og før det må man bare finne måter å komme seg gjennom det på.

Mens det står på, kan du også be familie og venner om litt avlastning. De vil ikke oppleve det som like slitsomt å høre på barnets gråt, for de har jo ikke allerede hørt det i noe som føles som en evighet. Å tørre å be om hjelp er spesielt viktig hvis du er aleneforelder, siden det kan være en nærmest uoverkommelig oppgave å håndtere et kolikkbarn alene. Er dere flere, kan dere sove på skift – og be helsestasjonen om hjelp. Det er spesielt viktig hvis du føler deg maktesløs og kanskje så sint at det noen ganger er vanskelig å styre følelsene. Rist aldri et barn i frustrasjon – det kan gjøre ubotelig skade. Gå i stedet ut av rommet og la barnet skrike en stund, slik at du får puste, roe deg ned og hente nye krefter.

Det finnes også forumer på nettet der foreldre med kolikkbarn kan gi hverandre støtte og tips.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege