Vaksinasjon av barn

Siden det i dag finnes vaksiner mot sykdommer som meslinger og kikhoste, kan vi alle hjelpe samfunnet med å hindre mange alvorlige og livstruende sykdommer blant barn. Barnets helsestasjon informerer om og tilbyr barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn, til og med grunnskolealder.
Utenom det faste vaksinasjonsprogrammet finnes det også andre sykdommer man kan vaksinere seg mot. Det gjelder blant annet skogflåttencefalitt (TBE), som spres av flått, og hepatitt A, som er aktuelt hvis du skal ut og reise med barnet. Vi vet at det er mye å holde oversikt over, men her får du vite det viktigste om vaksiner til babyer og barn.

Hva vaksineres barn mot på helsestasjonen?

Barn vaksineres mot mange ulike sykdommer. Nøyaktig hvilke har variert opp gjennom årene, og anbefalingene oppdateres hvis det oppstår nye situasjoner som gjør at retningslinjene må endres. Takket være vaksineprogrammet er sykdommer som meslinger og kikhoste svært uvanlige, men de er ikke utryddet. Det betyr at hvis vi slutter å vaksinere oss, eller hvis for mange lar være, kan disse farlige barnesykdommene raskt spre seg og skape store problemer. Formålet med vaksiner er selvsagt å hindre livstruende sykdommer hos barnet som vaksineres. Men det handler i tillegg om å opptre solidarisk for å hindre at smittsomme sykdommer spres til de som av ulike grunner ikke kan beskyttes. Det er ganske enkelt slik at jo flere som er uvaksinerte, jo større er smitterisikoen. De fleste vaksiner gis med sprøyte. For å hindre at barnet får unødvendig mange stikk, er det vanligvis flere vaksiner i samme sprøyte. Vaksine mot rotavirus, som før var den vanligste årsaken til alvorlig diaré hos små barn, er det siste tilskuddet til vaksinasjonsprogrammet. Det er en drikkevaksine som gis i barnets munn.

Barnevaksinasjonsprogrammet som helsestasjonen tilbyr, ser for øyeblikket slik ut:

• 6 uker: rotavirus
• 3 måneder: rotavirus (dose 2), difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, hepatitt B og pneumokokksykdom
• 5 måneder: difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, hepatitt B og pneumokokksykdom
• 12 måneder: difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, hepatitt B og pneumokokksykdom
• 15 måneder: meslinger, kusma og røde hunder (MMR)
• ca. 7 år: difteri, stivkrampe, kikhoste og polio

For at beskyttelsen skal bli enda mer effektiv, gir man også påfyll av enkelte vaksiner i løpet av grunnskolen. Det norske barnevaksinasjonsprogrammet omfatter også vaksine mot HPV (humant papillomavirus). Det er kanskje den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge og kan blant annet forårsake livmorhalskreft. Denne vaksinen gis vanligvis til barn i alderen 11–12 år. Vil du vite mer om hva de ulike sykdommene innebærer, finner du en god oversikt på fhi.no (Folkehelseinstituttet).

Vaksine mot tuberkulose (BCG) – bare for enkelte barn

Ved 6 ukers alder får alle barn som har foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose, tilbud om BCG-vaksine. Dette tilbudet gis til barn med økt risiko for å bli eksponert for tuberkulosesmitte, for eksempel under lengre utenlandsopphold eller i nærmiljøet.

Hvordan fungerer vaksinene, og er de forbundet med risiko?

Det som skjer når man gir disse vaksinene, er at kroppen får en liten og kontrollert dose av det som forårsaker sykdommen. Immunforsvaret reagerer da og begynner å produsere celler og antistoffer som virker mot den aktuelle sykdommen. Med andre ord blir man immun. Iblant kan det være grunner til at man ikke bør vaksinere et barn, for eksempel hvis barnet har et veldig svekket immunforsvar. Man gir som regel heller ikke vaksiner til barn som har fått en alvorlig allergisk reaksjon mot stoffene i vaksinen. Hvis barnet får feber akkurat den dagen det skal vaksineres, pleier man som regel å utsette vaksinasjonen, siden kroppen allerede har nok med å håndtere en pågående infeksjon. Hvis du har spørsmål om vaksineringen av barnet ditt, kan du spørre helsesykepleieren.
Vaksinene som inngår i programmet, er grundig testet og kontrollert. De skal tross alt brukes på små barn, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Vaksinene har dessuten vært i bruk lenge over hele verden. Derfor har man kunnet følge med på effektene over tid og se at de er trygge. De aller fleste barn får ingen bivirkninger eller ubetydelige bivirkninger som går over i løpet av noen dager. De vanligste bivirkningene er lett feber og at det kan bli litt rødt og ømt rundt innstikkstedet.

Ekstra vaksiner – ved reiser eller av spesielle årsaker – utenom helsestasjonen

Det finnes også andre vaksiner enn de som inngår i det gratis barnevaksinasjonsprogrammet. De kan iblant gis til barn hvis foreldrene ønsker det, i forbindelse med reiser eller av spesielle medisinske årsaker. Barn kan vaksineres hos legen, eller på vaksinasjonskontoret.

• Hepatitt A. Vaksinasjon fra 1 års alder. Gis i to doser, f.eks. før en reise.
   
• Vannkopper. Den første dosen kan gis fra 9 måneder. Først og fremst anbefales det å vaksinere barn med underliggende sykdommer mot vannkopper, men også friske barn kan vaksineres. Spør helsesykepleieren hvor barnet eventuelt kan få vaksinen
   
• Vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE). Denne vaksinen kan gis fra 1 års alder. Skogflåttencefalitt er en alvorlig sykdom, og hvis dere bor eller ferierer i et område med mye flått, bør du ordne med vaksine til barnet – og deg selv (men husk å si fra om du er gravid eller ammer).
   
• Influensa. Barn trenger vanligvis ikke å vaksinere seg mot vanlig sesonginfluensa, men vaksinen kan gis hvis det er spesielle medisinske årsaker til det. De barna som trenger influensavaksine, får den vanligvis årlig i forbindelse med en vanlig helsesjekk.
   
• Meslinger. Denne vaksinen inngår riktignok i det kostnadsfrie vaksinasjonsprogrammet, men gis først når barnet er 15 måneder. Vaksinen kan gis fra 9 måneders alder, men bør i så fall gjentas når barnet er 15 måneder eller eldre. Planlegger dere en reise, om det så er innenfor Europa, kan det være lurt å få barnet vaksinert før dere drar.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege