Å få søsken

Tanken på å måtte dele sine foreldre med noen andre kan vekke ganske mye misunnelse – det er en naturlig følelse. Barn vet jo dessuten ikke at et foreldrehjerte kan vokse og romme kjærlighet uten begrensning. Forutsett altså ikke at barnet er like ivrig som deg på det nye lille familiemedlemmet, men forsøk å lytte og bekrefte alle barnets følelser. Fordi alle barn er ulike så finnes det også like ulike ting man kan gjøre for å forberede barnet på en bror eller søster. Litt avhengig av hvor gammel storebroren/storesøsteren er, blir det en viss forskjell på hva som passer og hvordan man kan snakke om den kommende babyen. Jo yngre barnet er desto vanskeligere er det å forstå det her med tidsperspektiv og hva en bror eller søster handler om. Så hva er egentlig en vanlig reaksjon på et nytt søsken? Har man en toåring hjemme er det altså ganske trolig at hun eller han kommer til å se babyen som en inntrenger i begynnelsen – uansett hva man gjør. Men, små barn tilpasser seg på den andre siden raskt og de minste kommer faktisk til å glemme at de har vært det eneste barnet. Får man søsken veldig tett innpå det første barnet kan man iblant til og med snakke om psevdotvillinger, med det menes at barna er så nære hverandre i alder at de nesten blir som tvillinger under oppveksten.

Sjalusi mellom søsken for ulike aldersgrupper

Alle aldre byr på ulike typer utfordringer når det gjelder å få søsken. Det er ingen alder på storesøsken som er optimal eller lettest – søskensjalusi ved 2 års alder utarter seg annerledes enn hos enn 10-åring. Hvis storesøsken er ca. 1–2 år blir det mye fokus på det praktiske arbeidet og omsorgen for barnet, men det kan på den andre siden iblant være lettere for storesøsken raskt å akseptere det nye familiemedlemmet. Hvis storesøsken er 3–5 år pleier det praktiske arbeidet være lettere, men det kan i stedet iblant bli mer søskensjalusi og konflikter. Ved 6 år og oppover kan utfordringen handle om å gå ifra å være enebarn til å måtte dele på foreldrene, det kan ta litt tid for barnet å venne seg til den helt nye situasjonen. Søskensjalusi fra 8 år kan følge et lignende mønster.

Når er den beste tiden å fortelle barnet at hun eller han skal få en bror eller søster?

Det er ikke noe perfekt tidspunkt, men det avhenger helt på barnets personlighet og alder, samt egen livssituasjon. Mange venter med å fortelle om graviditeten til magen vises tydelig, slik at dette kan gjøre det litt mer konkret og lettere å forstå. Å beholde hemmeligheter er jo heller ikke så lett når man er liten, så vil du vente litt med at nyheten skal komme ut kan det jo selvsagt være sikrere å fortelle litt senere.
En fordelaktig sak å tenke på er å se til at storebroren/storesøsteren er en av de aller første som får vite, og at hun eller han får høre det direkte fra forelderen eller foreldrene. Å få høre det i forbifarten ved en tilfeldighet av en slektning kan bli en unødvendig dårlig start og gjøre at barnet føler seg bortglemt. Er barnet tilstrekkelig stort er det kanskje han eller hun som skal få fortelle den store nyheten for slekt eller venner når de kommer på besøk?
Man skal også huske på at barn har en godt utviklet intuisjon og merker ganske raskt om noe virker annerledes med oss foreldre – sannsynligheten er altså ganske stor for at barnet har merket at noe ikke er som det pleier. Tror du at det påvirker negativt, kanskje at han eller hun føler seg uroligere enn vanlig, er det nok bedre å fortelle om babyen i magen enn å vente.

Tips om hvordan du kan forberede barnet ditt på søsken

• Kjenner dere en annen familie som har spedbarn så kan det være bra å treffe dem før babyen kommer for å unngå søskensjalusi. Selv om ditt barn der og da viser null interesse for babyen så kan det likevel bli en måte å forstå hva en baby er, at det er noe helt naturlig og kanskje til og med litt morsomt.
   
• Vil barnet være med og velge klær eller andre ting til babyen kan det være en fin måte å få kjenne seg delaktig. Er man dristig kan man til og med la storesøsken være med på navngivingen.
   
• Det er en rekke barnebøker som illustrerer det med å få en bror eller søster på en fin og lett måte. For en sjalu storebror eller storesøster kan det bli lettere å forstå når det presenteres i bilder, og som forelder kan man av og til komme tilbake til boken når lignende situasjon dukker opp i ens egne liv, «du vet, som vi leste i boken om …»
   
• Generelt sett så er det bra om andre større forandringer i barnets liv ikke skjer samtidig som søsken kommer. Nå er det jo ikke helt lett å regulere nøyaktig når barnet skal slutte med bleie eller begynne i barnehagen, men om det går å løse er det fint for barnet at ikke alle forandringer kommer på samme tid.
   
• Forsøk å ikke snakke om graviditetsplager på en måte som gjør at barnet tror at det er babyens feil. En forelder må selvsagt få være både trøtt og trist framfor barna sine, men om barnet hører at trøttheten har med graviditeten å gjøre så er det en risiko for at han eller hun begynner å beskylde babyen for at mamma eksempelvis ikke orker å leke.
   
• Hvis det er tenkt at babyen skal arve søskenets sprinkelseng eller noe annet som han eller hun bruker akkurat nå, er ett tips å legge dette til side inntil videre. Det kan bli litt mindre vanskelig for søsken hvis det ikke føles som at babyen nasker til seg ting.
   
• La barnet lære babyen å kjenne på sin måte, kanskje gjennom å lage tegninger til det, klappe på magen, synge for det eller kjenne etter spark. Søsken pleier også være velkomne til å følge med på ultralyd og besøk hos jordmoren, noe som kan være en fin måte for å gjøre barnet delaktig og forventningsfullt. Slik kan dere forebygge sjalusi hos søsken rettet mot den nyfødte. Om barnet vil altså.
   
• Vær ærlig om hva det innebærer å få søsken. Fortell om det fine med å få en ny liten søster eller bror, men også om at babyer trenger mye oppmerksomhet og omsorg. Unngå også å snakke om babyen som en lekekamerat, det kommer jo til å drøye en god stund. Si i stedet som det er, at babyer mest sover, gråter og spiser i begynnelsen.
   
• Vis på bilder fra når barnet selv var nyfødt, fortell hvor mye det spiste og hvor mye det ble båret.
   
• Selv om forberedelsen handler om å involvere barnet, har det også behov for å få kjenne seg i sentrum og at alt ikke kretser rundt babyen i magen. Av samme grunn trenger man heller ikke overdrive babysnakket, la barnet bestemme takten og forsøk ikke å tvinge frem en interesse.
   
• Når det begynner å nærme seg forløsningen er det bra å forberede barnet på hva som kommer til å skje. Vi snakker ikke om noen forløsningsdetaljer her, men ganske enkelt at du eller dere kommer til å dra til sykehuset for at babyen skal fødes, at dere kommer til å si «ha det» før dere drar – selv om det er midt på natten – og hvem som da kommer til å passe barnet.
   
• Iblant kommer søsken til familien på andre måter enn gjennom en graviditet og da kan det dreie seg om både veldig raske rykk og veldig lange ventetider. Sjalusi mellom søsken kan også oppstå i slike tilfeller. Adopterte og fosterhjemsplassert barn kan også være like gamle eller eldre enn barnet som venter på søsken, da kan mer spesifikt tilpassede forberedelser iblant trengs.
   
• Å få familieforøkelse er jo en stor hendelse for hele familien og selv om ikke alle kan være med på fødeavdelingen, så må man finne en måte for alle til å hilse søsken velkommen – og fremfor alt ikke glemme bort å feire det eldre barnet som jo har blitt storesøster eller storebror!

Når babyen har kommet hjem så kan storesøsken siden få være med på å passe babyen – om det vil. Kanskje hjelpe til med å hente bleie eller gi babyen en smokk. Samtidig skal man ikke glemme bort at sjalu storesøsken har like stort behov for å fortsette å få være liten, kanskje enda større nå når det ser at babyen får mye klem og kos. Som forelder er det bra stadig å minne seg på om ikke å begynne å behandle barnet som større enn hva det er eller begynne å stille altfor store krav bara for at det hat kommet en baby i familien. Mer om dette kan du lese i artikkelen om når søsken vel har kommet.

Faktagransket av Tova Winbladh, autorisert psykolog