Født for tidlig – prematur fødsel
Omtrent 6 prosent av alle barn som fødes i Norge kommer for tidlig, altså før uke 37. De fleste av disse bitte små babyene utvikler seg helt normalt og får ingen varige skader.
En fødsel oppleves nesten alltid som overveldende, men hvis barnet blir født før man hadde tenkt, blir påkjenningen selvsagt ekstra stor. Da kan det være godt å vite at for tidlig fødte barn får spesialisthjelp i verdensklasse, og at nesten alle klarer seg bra. Hvor mye oppfølging et for tidlig født barn trenger, avhenger som regel av hvilken uke barnet fødes i – jo tidligere, jo mer hjelp trenger det vanligvis.
Hva er premature barn?
Et svangerskap varer som regel i rundt 40 uker, men fra og med den dagen man går inn i uke 37, regnes faktisk barnet som fullbårent. Barn som kommer til verden tidligere, regnes som for tidlig fødte. Disse kalles også premature barn. Prematur betyr «før moden» og handler om utviklingsgraden, ikke om hvilken uke barnet er født i. Strengt tatt er altså ikke barnet prematurt, altså umodent, for alderen. Det er bare født før utviklingen var ferdig.
Hvis barn fødes før uke 32, snakker man gjerne om meget premature barn. Før uke 28 kaller man dem ekstremt premature. Slike fødsler er imidlertid uvanlige.
Spesialisthjelp på sykehus
De fleste premature barn trenger oppfølging på nyfødtavdeling. Her er det helsepersonell som har spesialisert seg på for tidlig fødte barn, og de har alt nødvendig utstyr tilgjengelig. Avhengig av hvilket sykehus du føder på, kan det hende du må overflyttes hvis sykehuset ikke har nyfødtavdeling eller barnets behandlingsbehov endrer seg.
Hos premature barn trenger enkelte organer litt tid for å bli ferdig utviklet. Derfor er disse barna ekstra følsomme for ulike typer infeksjoner. Det innebærer blant annet at hygienerutinene på nyfødtavdelingen er veldig strenge, og at det er besøksforbud for alle unntatt foreldre og eventuelt søsken. Premature babyer er ofte innlagt på sykehuset inntil den egentlige terminen, men hvis utviklingen går som den skal, kan det hende dere får reise hjem før. Da kan det være aktuelt med hjemmebehandling. Det vil si at familien bor hjemme, men får oppfølging fra sykehuset.
Hvilken oppfølging får premature barn?
Det beste stedet å være for en baby som er født for tidlig, er i foreldrenes favn. Hud-mot-hud-kontakt er viktig for alle babyer, men spesielt for de som har kommet for tidlig. Det viser seg nemlig at kroppskontakt har svært positiv effekt på utviklingen. Blant annet blir babyens puls mer stabil og kroppstemperaturen jevnere. I tillegg har den myke hudkontakten en beroligende effekt på forelderen som holder barnet, noe som også er viktig. Siden babyen trenger tilsyn døgnet rundt, ligger den i kuvøse eller varmeseng når foreldrene trenger en pause. Kuvøsen skal minne mest mulig om tilværelsen inne i livmoren. Man har derfor dempet belysning og lavt lydnivå. Også luftfuktigheten er høyere. Det er for å beskytte barnets hud, som ennå ikke er ferdig utviklet. Lungene er heller ikke helt ferdige, og enkelte babyer trenger hjelp i form av oksygen eller pustestøtte for at det skal bli lettere å puste.
Ofte trenger også premature babyer hjelp med å spise i starten. Da får de en sonde, en slange gjennom nesen, som fører morsmelk – enten morens egen eller donert morsmelk – ned i magesekken. Barnet lærer seg å suge etter hvert som det er i stand til det. Babyer som fødes veldig mange uker for tidlig, klarer som oftest ikke å ta inn den mengden mat de trenger for å utvikle seg. Da kan det være behov for intravenøs næring.
Det er heller ikke alltid mulig å få holde den lille babyen. Barn som er meget premature, altså født før uke 32, får vanligvis en form for intensivbehandling. Da overvåkes barnet døgnet rundt av helsepersonell. Hensikten er blant annet å sikre at barnet puster som det skal, og ikke får oksygenmangel. Nyfødtavdelinger prøver å tilrettelegge for mest mulig hudkontakt også for meget premature barn. Men av og til må du som forelder vente og prøve å trøste deg med at så snart tilstanden er litt mer stabil, vil du få holde babyen og kose med den.
Årsaker til for tidlig fødsel
Den vanligste årsaken til at barn blir født før uke 37, er at den gravide får premature rier, eller at vannet går. Iblant kan man stoppe slike tegn på tidlig fødsel med medisiner og hvile, men ikke alltid. Det kan være ulike årsaker til at riene setter i gang for tidlig. Det kan for eksempel skyldes at moren har fått en infeksjon, men også arvelighet, røyking og overvekt spiller inn. Ofte er det faktisk ikke mulig å fastslå hva som var den utløsende faktoren.
En fødselslege kan også bestemme at fødselen må settes i gang tidligere hvis det å fortsette svangerskapet innebærer risiko for moren eller babyen. Det kan for eksempel være tilfellet ved alvorlig svangerskapsforgiftning. Hvis moren har flere barn i magen, er det også vanligere at fødselen blir igangsatt tidligere.
Foreldrene er en viktig del av nyfødtomsorgen
Hvis man på forhånd vet at babyen vil bli født for tidlig, forklarer helsepersonellet de blivende foreldrene hva som kommer til å skje. Ofte kan barnet i magen også behandles med medisiner som hjelper lungene med å modnes raskere. Men en prematur fødsel som skjer uventet, kommer ofte som et sjokk, siden man var innstilt på at barnet skulle komme først om flere uker – eller kanskje måneder. Som forelder trenger man selvsagt hjelp med å håndtere opplevelsen, og en viktig del av det er å bli involvert i det daglige stellet av den lille. Personalet på sykehuset passer derfor på å sette foreldrene i sentrum. Jo friskere barnet er, jo mer må foreldrene bidra med bleieskift, mating og selvsagt fysisk nærhet. Nesten som når man er hjemme.
Foreldre kan være på nyfødtavdelingen døgnet rundt sammen med barnet sitt. Ofte er det mulig å overnatte, og på enkelte sykehus har de familierom der man får være så lenge barnet er innlagt. For foreldrene er det viktig å få snakke med barneleger og annet helsepersonell for å bearbeide opplevelsen og forstå hva som har skjedd, og hva som skjer etter fødselen.
Hvor tidlig kan et barn bli født?
Fra og med svangerskapsuke 22 sier man at barn har mulighet til å overleve utenfor magen, og helsepersonellet gjør da som regel alt som står i deres makt, for å redde dem. Så tidlige fødsler er imidlertid ekstremt sjeldne. Rundt 85 prosent av alle premature barn blir født etter uke 32.
Prognoser for premature barn – hvilke konsekvenser har en for tidlig fødsel?
Premature barn får i dag svært god oppfølging, og nesten alle er friske og følger forventet utvikling. Også prognosene for de ekstremt premature barna har blitt mye bedre de siste tiårene. Stadig flere overlever, og cirka to av tre barn som blir født så tidlig, utvikler seg normalt eller får bare en lettere funksjonsnedsettelse.
Å få et prematurt barn
Å få et barn som blir født for tidlig, kan være en stor mental påkjenning. Mange føler bekymring og redsel både før, under og etter fødselen. Hvis det har oppstått akutte situasjoner, har foreldrene ofte stort behov for å snakke om opplevelsen. I tillegg kan det føles vanskelig å tilpasse seg til den nye situasjonen, spesielt hvis barnet er født mye for tidlig og verken svangerskap eller fødsel har blitt som forventet. I en så spesiell situasjon er det helt normalt å føle både sorg over at det ikke gikk som forventet, og glede over og kjærlighet til det lille livet. Det er mye å bearbeide, men de fleste lander følelsesmessig etter en stund. Iblant kan behovet for bearbeiding og støtte være ekstra stort, både i starten og senere, når man føler at man kan slappe av og ta inn over seg den retningen livet tok. Hvis det gjelder deg, må du ikke nøle med å benytte deg av nyfødtavdelingens eller helsestasjonens tilbud om støtte.
Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege