Ulik blodtype hos gravide og barn

bloodgroups_image

Hvilken blodtype fosteret vil få, avhenger av hvilken blodtype de biologiske foreldrene har. Men det er ikke så enkelt som det kan høres ut. Blodtyper er nemlig sammensatte, og det hender at babyen får noe annet enn foreldrene. Det kan skape problemer hvis den gravide er rhesus-negativ (Rh–).

Blodtyper deles inn i A, B og 0. Hvis du vet hvilken blodtype du og partneren har, kan du finne ut hvilken blodtype babyen vil få. Genetikken bestemmer nemlig hvilken av de ulike blodtypene som vil «vinne»: A og B er dominante gener, mens 0 regnes som et recessivt gen. Det innebærer at det har mindre sjanse til å slå gjennom.

Hvordan arves blodtyper?

Hvis du vil finne ut hvilken blodtype babyen vil få, er det enkleste å se på tabellen over blodtyper og arvelighet:

Foreldrenes blodtype Barnet får blodtype
0 og 0 0
0 og A A eller 0
0 og B B eller 0
0 og AB A eller B
A og A A eller 0
A og B A, B, 0 eller AB
A og AB A,B eller AB
B og B B eller 0
B og AB A, B eller AB
B og AB A, B eller AB
AB og AB A, B eller AB

I tillegg til A, B og 0 er det også en annen svært viktig parameter som spiller inn: den såkalte rhesusfaktoren.

Ulike blodtyper og rhesusfaktoren

Blodtypene kan altså – i tillegg til å være A, B eller 0 – være med eller uten rhesusfaktor. Det vanligste er med rhesusfaktor, altså rhesus-positiv. Personer som ikke har denne rhesusfaktoren i blodet, klassifiseres som rhesus-negative. Ved registrering på helsestasjonen tar man blodprøve for å finne ut hvilken blodtype den gravide har, slik at man kan forebygge eventuelle problemer. Dersom du som gravid er rh negativ, vil man ta en ekstra blodprøve i uke 24 for å sjekke om barnet er rhesus positiv eller negativ. Dersom barnet er rh positivt vil kvinnen få en «vaksine» i uke 28 for å forebygge at kvinnens kropp skal danne antistoffer mot barnets blod. Sjeldne ganger kan man ha andre antistoffer i blodet og da vil man bli godt fulgt opp med ekstra blodprøver og noen ganger ekstra ultralyd.

Immunisering og behandling

En immunisering påvirker ikke den gravide, så det er ingen symptomer man bør være oppmerksom på. Men fosteret kan bli blodfattig. Hvis den gravides og fosterets blodbaner blandes, får man grundig oppfølging av antistoffnivåer og barnets helse gjennom resten av svangerskapet. Det er sjeldent at det skjer derfor taes blodprøver på alle gravide og man følges godt opp dersom det skulle være at man har noe antistoffer.

Fødsel ved ulike blodtyper

For de få som har utviklet antistoffer, vil fødselen bli satt i gang rundt uke 38. Når babyen er født, gjennomfører man PKU-test og de vanlige undersøkelsene. Det kan hende det lille barnet trenger lysbehandling for å redusere risikoen for gulsott, noe som er vanligere hvis det er ulike blodtyper inne i bildet. I sjeldne tilfeller kan barnet trenge blodoverføring. Hos gravide som ikke har antistoffer, vil fødselen foregå som vanlig.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor