Smertelindring under fødselen

Jo mer forberedt til fødselen du er, og jo mer du stoler på den gravide kroppens evne til å føde barn, desto lettere blir det ofte å takle både rier og fødselssmerter. Det er ekstra viktig at partneren har satt seg inn i sakene og kan føre ordet for den som har fullt opp med å føde barn og komme seg gjennom neste ri. Smertelindring er nemlig en hel vitenskap, og selv om den som er med, ikke trenger å ha full oversikt over alt – jordmoren vet jo masse – kan det være lurt å ha litt peiling på det grunnleggende. Det er vanlig å dele smertelindring inn i to kategorier: naturlig smertelindring uten medisiner og medisinsk smertelindring.

Naturlig smertelindring uten medisiner

Når vi blir utsatt for store påkjenninger, for eksempel en fødsel, begynner kroppen å produsere endorfiner for å hjelpe oss med å takle smertene. Endorfiner, som også kalles kroppens eget morfin på grunn av den smertestillende effekten, demper dessuten stress og øker følelsen av velvære. De påvirker imidlertid ikke barnet eller selve fødselsforløpet. Det er dette som er utgangspunktet for kroppens egen naturlige smertelindring, og nedenfor finner du de vanligste metodene for å frigjøre endorfiner.

• Injeksjoner med sterilt vann. Med en tynn nål sprøyter man inn en liten mengde sterilt vann under huden der du har vondt. Effekten varer i opptil to timer, men det går an å gjenta prosedyren ved behov.
  
  
• TENS, transkutan elektrisk nervestimulering. Dette er et lite apparat som genererer lette vibrasjoner for å stimulere nervene i ryggen via to til fire elektroder. Det kan ta bort smertetopper og gjøre riene mindre intense.
  
  
• Massasje. Å få massasje på nedre del av ryggen kan føles godt, og det er en perfekt oppgave for partneren. Ved massasje frigjøres det oxytocin, som i tillegg til å virke avslappende også er riestimulerende og gjør at riene blir mer effektive. Massasje der man stryker eller trykker, kan virke lindrende under hele fødselen.
  
  
• Akupunktur. På mange sykehus finnes det jordmødre som kan gi akupunktur under fødselen. Du kan derfor spørre etter det hvis du vil prøve. Ved å sette nåler inn i bestemte akupunkturpunkter kan man øke produksjonen av og frigjøre ulike stoffer, for eksempel endorfin.
  
  
• Varme. En varm hvetepute eller en varmeflaske kan virke lindrende og få deg til å slappe av både i den tidlige åpningsfasen og i den aktive fasen av fødselen.
  
  
• Varmt vann. Å stå eller sitte under varmt vann i dusjen, eller flyte nesten vektløst i et badekar, lindrer smertene og kan få kroppen til å slappe av.

Det er lov å ombestemme seg!

Selv om mange ønsker seg en fødsel uten smertelindring, er det mest vanlig å bruke en eller annen form for medisinsk smertelindring. Når riene kommer i gang for alvor, er det mange som føler at smertene blir for voldsomme. Og det er viktig å huske på at selv om du kan føde barn uten smertelindring, er det ingenting som tilsier at du må gjøre det. I tillegg bør du være klar over at en fødsel aldri er forutsigbar, og at du har lov til å ombestemme deg. Jordmoren kan gi råd og fortelle om fordeler og ulemper, men det beste er selvsagt å ha skaffet seg litt oversikt før fødselen starter.

Medisinsk smertelindring

Med medisinsk smertelindring mener vi ulike typer bedøvelse som gis i form av legemidler.

• Lystgass. Gassen er en kjemisk sammensetning av oksygen og nitrogen som virker smertestillende og avslappende samt gir en forbigående rusfølelse når du puster den inn. Det går an å stille inn hvor sterk gassen skal være, og du styrer selv hvor mye du vil puste inn. Gassen påvirker ikke babyen og forlater kroppen like raskt som den kommer inn.
  
  
• Morfinpreparater. Gis i form av en tablett eller en injeksjon i hud eller blodåre, avhengig av hvor rask lindring som kreves. Dette tar bort smertetopper under riene og gjør det lettere å slappe av. Siden morfinet passerer morkaken, brukes det vanligvis i en tidlig fase av fødselen for å gi moren en mulighet til å sove og samle krefter, særlig hvis latensfasen drar veldig ut i tid. Legene vil ikke bruke det for nær opptil fødselen, siden det er fare for at babyen vil bli søvnig og få problemer med å puste regelmessig.
  
  
• Epidural (ryggmargsbedøvelse). Bedøvelsesmiddel som injiseres nederst i ryggen, og som kan redusere smertene i så stor grad at riene oppleves som nærmest smertefrie. Effekten avtar vanligvis etter noen timer, etter hvert som riene øker i intensitet. Epidural er en av de vanligste formene for smertelindring. Man bruker kontinuerlig CTG-registrering, slik at man hele tiden kan følge med på at barnet har det bra.
  
  
• Spinalbedøvelse. Dette er en annen form for ryggmargsbedøvelse, men denne settes som en éngangsinjeksjon med sprøyte. Spinalbedøvelsen er mer total og bedøver fra brystet og helt ned til lårene. Den gis hvis man regner med at fødselen vil gå ganske fort, for eksempel hos flergangsfødende. Den brukes også ved keisersnitt, men da i en større dose, slik at bedøvelsen når ned til tærne. Akkurat som ved epidural bruker man kontinuerlig CTG-registrering for å følge med på at barnet har det bra.
  
  
• PDB/pudendusblokade, bekkenbunnsbedøvelse. Den gis ved at man sprøyter inn bedøvelsesmiddel høyt oppe i skjedeveggen. Det bedøver nervene, slik at det gjør mindre vondt når barnet presses ut. En ulempe er at bedøvelsen kan forlenge utdrivingsfasen, siden den fødende har nedsatt følelse i området. Det er imidlertid en utmerket form for smertelindring etter fødselen hvis jordmoren skal sy litt større rifter i skjeden eller mellomkjøttet.
  
  
• Narkose. Full narkose innebærer at du sover. Det brukes ved virkelig akutte keisersnitt der man ikke rekker å gi ryggmargsbedøvelse, eller når sugekopp/ tang forløsning ikke er aktuelt.

Faktasjekket av Cecilia Kleven, autorisert jordmor.