Assistert befruktning og fertilitetsbehandlinger

At det har blitt vanligere å ty til ulike typer behandling for å få barn, har mange årsaker. Fremfor alt er ufrivillig barnløshet blitt vanligere, samtidig som den medisinske utviklingen hele tiden går fremover og gjør at flere kan få hjelp. Assistert befruktning er en samlebetegnelse på metoder der befruktningen skjer helt eller delvis utenfor kroppen, altså inseminasjon og IVF. Men det finnes flere måter å bli gravid på, og her går vi gjennom de ulike behandlingene som er i bruk. Enslige kvinner som ønsker å få barn, bør huske på at de har rett til samme muligheter til assistert befruktning som andre i par.

Hvilken behandling passer for hvem?

Etter en fertilitetsutredning, som alltid er første steg, kommer man sammen med legen frem til hvilken metode som passer best. Det avhenger nemlig av hva som er årsaken til den ufrivillige barnløsheten. Her spiller også alder inn, særlig på kvinnen som skal bære frem barnet. Yngre kvinner har jo flere år på seg til å bli gravide, og det kan påvirke den videre prosessen. Iblant viser resultatet at man har så stor sjanse til å bli gravid på egen hånd at man bør prøve en stund til. Andre ganger må man begynne med seg selv og tenke over om man kan gjøre noe med egne helsevaner for å øke fertiliteten.

Behandlinger for å bli gravid

Avhengig av hva legene finner ut og sier, finnes det ulike typer av behandlinger man kan prøve:

• hormonbehandling / stimulert eggløsning
• inseminasjon med partnerens sæd
• prøverørsbefruktning (IVF)
• operasjon av for eksempel eggledere eller eggstokker
• donasjon av egg eller sæd

Hormonbehandling / stimulert eggløsning

Hvis årsaken til at man ikke blir gravid, antas å være uregelmessig eggløsning, finnes det flere mulige behandlinger som kan stimulere kroppen til å sette i gang eggløsning. Den vanligste behandlingen er at man får hormoner i tablettform som tas i løpet av fem dager. Etter ytterligere ti dager foretar man så en undersøkelse med vaginal ultralyd for å se om det har hatt noen effekt. Det ser man i så fall ved at folliklene har vokst.

Det går også an å få hormonsprøyter hvis det viser seg at tablettene ikke fungerer. Sprøytene må man sette hjemme (i magen eller låret) hver dag i omtrent to uker. Hvis man får i gang eggløsningen på denne måten, må man ofte prøve en stund å bli gravid på egen hånd før det eventuelt blir gjort noe mer.

Inseminasjon med partnerens sæd

En inseminasjon foregår ved at man – like før eller under eggløsning – fører sæd inn i livmoren ved hjelp av et tynt plastrør. På forhånd må mannen levere en sædprøve. Deretter blir de sædcellene som er de beste svømmerne, valgt ut til inseminasjon. Siden sædcellene da settes rett inn i livmoren, trenger de ikke å svømme like langt. Sjansen for å bli gravid på denne måten er derfor ganske god – selv om sædkvaliteten i utgangspunktet er noe dårligere. Inseminasjon med partnerens sæd er også en vanlig behandling hvis den som skal bære frem barnet, tidligere har operert livmorhalsen. Selve inseminasjonen går fort og pleier ikke å gjøre vondt.

Prøverørsbefruktning (IVF)

Prøverørsbefruktning, også kalt IVF, er den mest avanserte måten å bli gravid på. Denne metoden prøver man vanligvis først etter flere mislykkede inseminasjonsforsøk, eller hvis man har grunn til å tro at andre behandlinger ikke vil fungere.

Operasjon av eggledere eller eggstokker

Noen trenger en operasjon for å kunne bli gravid. Det kan det være ulike årsaker til, for eksempel polypper i livmoren, sammenvoksing i egglederne eller cyster som påvirker eggstokkene. Det vanligste er at man foretar en såkalt kikkhullsoperasjon. Etter en operasjon kan det hende man må prøve å bli gravid på egen hånd. Eventuelt får man hjelp med en eller annen form for assistert befruktning.

Donasjon av egg eller sæd

Iblant må det en donasjon til for at man skal få barn. Inseminasjon av donorsæd kan tilbys barnløse som ikke har mulighet til å bruke egen sæd. Det er altså en mulig løsning for par av samme kjønn, for enslige kvinner eller for heterofile par der mannens sæd ikke er befruktningsdyktig. Når det gjelder donoregg, kan det være aktuelt hvis man for eksempel har flere mislykkede IVF-forsøk bak seg, hvis man har kommet i overgangsalderen for tidlig, eller hvis eggreservene begynner å gå tomme. Donasjon av egg eller sæd kan også være en mulighet hvis man er bærer av gener som medfører stor risiko for å føre videre en arvelig sykdom.

Mange trenger litt tid til å bearbeide tanken på å bære frem et barn som ikke har genetisk tilknytning til dem selv eller en eventuell partner. Da er det greit å vite at klinikken man oppsøker, må kunne tilby samtalestøtte og mulighet til å snakke om alle aspekter ved å bruke andres egg eller sæd. Å få barn er jo en stor beslutning uansett hvilke gener barnet bærer på, og det kan være viktig å komme til bunns i både følelser og spørsmål før man tar beslutningen. Om det er sæd som er donert, kan man i første omgang gjennomføre selve befruktningen ved hjelp av inseminasjon. For eggdonasjon er det IVF som gjelder.

Husk at det i Norge bare er tillatt med såkalt åpen donor. Det betyr at barn som har kommet til verden etter donasjon, skal ha rett til å vite om opphavet sitt. Derfor tar man alltid vare på opplysninger om sæd- eller eggdonoren i en egen journal som barnet har rett til innsyn i når hen blir eldre. Foreldrene kan imidlertid ikke på egen hånd få vite hvem donoren er. Donor og barn har heller ikke noe juridisk eller økonomisk ansvar overfor hverandre.

Hva koster en behandling for å bli gravid?

Prisen på fertilitetsbehandling kan variere veldig. I Norge kan man få refundert noe av utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling, men dekningen er begrenset til tre forsøk per barn. Prisene varierer ellers veldig fra klinikk til klinikk, og selvsagt avhengig av hvilken behandling man trenger. En komplisert behandling vil være betydelig dyrere enn det enkleste alternativet.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor