Sekundær infertilitet

Hvis dere ikke hadde problemer med å få det første barnet, er det lett å tenke at det vil gå like greit neste gang. Det som har fungert før, bør jo fungere igjen. Men fullt så enkelt er det dessverre ikke alltid, og det er ikke uvanlig med sekundær infertilitet – eller sekundær barnløshet, som det også kalles.

Hvorfor blir jeg ikke gravid igjen?

For mange som rammes av sekundær infertilitet, er årsakene de samme som ved ufrivillig barnløshet. Det kan for eksempel være et problem som ikke har blitt oppdaget før, siden man hadde flaks og ble gravid likevel. Fertilitetsproblemer innebærer nemlig sjelden at man ikke kan få barn i det hele tatt, men at det kan være vanskeligere å bli gravid. Men det kan også ha skjedd noe siden dere ble gravide sist, noe som kan ha ført til problemer med fertiliteten. En del underlivsinfeksjoner hos kvinner kan for eksempel påvirke livmoren, og iblant (selv om det ikke er så vanlig) kan komplikasjoner etter fødselen gjøre det vanskeligere å bli gravid med nr. 2.

Alder kan påvirke sekundær infertilitet

Alder er en annen faktor som kan bidra til at det er vanskelig å bli gravid igjen. Fertiliteten går nemlig ned med årene. Det gjelder særlig for kvinner, men også for menn. Og jo eldre man var da man fikk det første barnet, jo vanskeligere kan det være å få det neste. Hvis du opplever problemer med å bli gravid med nr. 2, bør du derfor ikke vente for lenge med å oppsøke hjelp. Det gjelder spesielt hvis du som skal bære frem barnet, er over 35 år.

Husk også at en graviditet forutsetter både egg og sædceller av god kvalitet. Så har du byttet partner siden sist, kan det selvsagt ha mye å si hvis det er vanskelig å bli gravid for andre gang.

Behandling ved sekundær infertilitet

Selv om du har fått ny partner siden forrige gang du fikk barn, eller du og partneren har et felles barn fra før, er det mulig å få hjelp med fertilitetsutredning dersom dere har prøvd å bli gravide i over ett år.

Sorgen når det ikke kommer søsken

Når livet ikke blir slik man hadde håpet eller sett for seg, føler man ofte sorg. Det kan virke rart, både for en selv og for omgivelsene, å føle så stor sorg over å ikke få et barn til – siden man jo allerede har barn. Men at man er trist, stresset og frustrert over at det ikke kommer søsken, betyr jo ikke at man ikke er utrolig takknemlig for og glad i det barnet man allerede har! Det er helt normalt å være lei seg og ikke det minste rart om motgangen påvirker tilværelsen. Hvor lenge man bør prøve å gi barnet søsken, er veldig individuelt. Her spiller både alder og årsaker inn, og man bør ha en tett dialog med legen. Noen klarer til slutt å få et barn til, men for andre går ikke drømmen i oppfyllelse. Da kan det være godt å la skuffelsen og sorgen få ta litt plass en stund. Vi mennesker har ofte behov for å få sørge før vi går videre! Og når du har sørget en stund over at livet ikke ble slik du hadde håpet, blir det kanskje enklere å fokusere på livet her og nå sammen med det barnet du allerede har og er glad i.

Å vokse opp som enebarn

Ingenting tyder på at det for et barn er verre å vokse opp som enebarn. Det kan være gøy å ha søsken, men de kan også være slitsomme og stjele mye av foreldrenes oppmerksomhet. Søsken kan være lekekamerater, men også bitre fiender… Barnets oppvekst blir ikke dårligere selv om hen ikke har søsken. Det viktige for barn er at de har trygge voksne rundt seg, og at de har mulighet til å leke med og bli kjent med andre barn i barnehagen og etter hvert på skolen.

Faktasjekket av Karin Johansson, autorisert jordmor