Affektanfall og affektkramper hos barn

Rundt 3–4 % av alle barnehagebarn får såkalte affektanfall. Det innebærer at de påvirkes så sterkt fysisk av følelsene sine at de mister pusten og besvimer eller mister bevisstheten. Hos noen skjer det bare en gang eller to. Andre kan oppleve det ofte, og i uvanlige tilfeller kan det skje flere ganger i løpet av en dag. Anfallene kalles iblant også affektkramper, siden de kan arte seg på ulike måter.

Hvordan kjenner man igjen et affektanfall?

Et affektanfall begynner som oftest med at barnet blir veldig sint eller redd. Deretter kan enkelte barn få kramper eller rykninger (så kraftige at øynene kan rulle bakover). Andre blir bleke og slappe i kroppen og svimer rett og slett av. Felles for de ulike reaksjonsmåtene er at man i noen sekunder ikke får kontakt med barnet. Et affektanfall kan være en skremmende opplevelse for foreldrene, men anfallene i seg selv er ufarlige. Det er imidlertid fare for at barnet skader seg hvis hen for eksempel faller i forbindelse med et anfall. Når anfallet er over, er barnet helt upåvirket.

På hvilken alder kan barn få affektanfall?

Affektanfall debuterer nesten alltid før 2 års alder, og er vanligst når barna er 1–2 år. Men de kan dukke opp allerede når barnet er et halvt år gammelt, og fortsette helt til barnet er rundt 6 år. Det er ingenting som tyder på at det rammer jenter og gutter ulikt. Hvis det er snakk om rene affektanfall, kan det være en trøst at dette er noe barn vokser av seg, som regel før de skal begynne på skolen.

Hva er årsaken til affektanfall?

Et affektanfall skyldes en forbigående påvirkning på tilførselen av blod og oksygen til hjernen. Det kan oppstå når et barn får veldig sterke følelser – altså affekter. Med andre ord er det ikke noe barnet selv kan kontrollere eller forhindre. Det bare skjer. Man har sett at det ofte er arvelig, men hvorfor noen barn får det – og ikke andre – vet vi fortsatt ikke. Iblant (men ikke alltid) ser det også ut til at jernmangel kan spille inn. I så fall kan behandling med jerntilskudd hjelpe, men det bør skje i samråd med lege. Kanskje kan det være en trøst å vite at affektanfall ikke har noe å gjøre med krampesykdommer som epilepsi. Men har du et barn som får veldig mange anfall, bør du sørge for at hen blir grundig utredet, slik at man kan utelukke andre årsaker.

Slik hjelper du barnet gjennom et anfall

Siden det ikke går an å kontrollere eller forhindre affektanfall, må man som forelder lære seg å gi barnet best mulig hjelp. Under selve anfallet bør du være hos barnet og snakke så rolig du kan. Det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, særlig hvis det er første gang det skjer. Du må aldri riste barnet for å prøve å få kontakt! Du kan imidlertid prøve å ta barnet i armene hvis du rekker det, for å unngå at hen faller og slår seg. Etter noen sekunder begynner barnet å puste som vanlig, og da får du kontakt igjen. Selv om du kanskje er fortvilet og redd, bør du prøve å avdramatisere hendelsen overfor barnet, snakke rolig, prøve litt massasje og holde rundt barnet. Etter noen minutter bør barnet kunne fortsette med det hen gjorde før anfallet.

Har man et barn som ofte får affektanfall, lærer man seg etter hvert å kjenne igjen signalene. Da kan man prøve å være litt forberedt og eventuelt forsøke å avlede barnet – iblant fungerer det. Det er også lurt å si fra til personalet i barnehagen om at barnet kan få anfall iblant, slik at de er forberedt på at det kan skje, og vet hvordan de skal håndtere det.

Oppsøke hjelp etter et affektanfall?

Hvis barnet har hatt affektanfall før og ser ut til å være i god form etterpå, trenger du ikke å oppsøke hjelp. Men hvis det er første gang det skjer, bør du ta barnet med til lege. Er barnet ellers friskt, pleier man å stille diagnosen basert på hva som skjedde i forbindelse med anfallet, og eventuelt på om andre familiemedlemmer har hatt lignende anfall. Hvis legen er usikker på diagnosen, kan det hende hen vil utrede barnet videre for å utelukke andre årsaker.

Hvis ikke anfallet går fort over, eller hvis ikke barnet blir helt seg selv igjen etterpå, må du oppsøke legehjelp umiddelbart. Det samme gjelder hvis barnet får kramper eller besvimer uten å ha vært sint eller redd først. Husk at affektkramper ikke rammer spedbarn under seks måneder, selv om de gråter mye. Så små barn bør derfor alltid utredes hvis de får kramper eller man plutselig ikke får kontakt med dem.

Faktasjekket av Carina Saunders, Barnelege