Barns utvikling fra 1,5 til 3 år

Mange barn beveger seg raskt i denne alderen – det har du kanskje allerede merket? Som forelder kan man bli temmelig lei av å løfte 1,5-åringen ned fra samme stol tjue ganger etter hverandre. Det kan være slitsomt, men dette med å bli kjent med egen kropp, egne bevegelser og egne omgivelser er viktig for utviklingen av barnas hjerne og motorikk. Og jo eldre barna blir, jo mer utvikler de også sin egen vilje …

Finmotorikk

De fleste barn på rundt 1,5 år kan drikke selv fra et krus og holde en skje i hånden. Barna lærer å spise selv, men liker ofte best å spise med hendene. Det er en del av utviklingen, og barna har behov for å både se og kjenne på maten før de putter den i munnen. Her er det altså viktig at du som forelder har litt is i magen og ikke griper inn så fort det blir litt søl – selv om konsekvensen blir mer klesvask når en del av maten havner andre steder enn der den skal. Hos mange barn begynner man også å kunne se om de foretrekker å bruke høyre eller venstre hånd. 1,5-åringer kan ofte tegne kruseduller med fargestifter og bygge tårn med noen få klosser.

3-åringer pleier å ha nok styring på hendene til at de kan bruke barnesaks og tegne sirkler. Mange kan også male med tykke pensler og bygge tårn med litt flere klosser. Treåringer pleier faktisk å kunne kle på seg selv hvis de voksne er litt tålmodige og ikke henger seg opp i at jakken er kneppet feil, og at genseren er på vrangen.

Begynner å klatre, løpe og hoppe

Etter å ha øvd på å reise seg og gå begynner barn å klatre opp på møbler og løpe. Men nøyaktig når dette skjer, varierer fra barn til barn. Ikke alle har det like travelt, og forsiktige barn unngår gjerne å klatre høyt. Du har kanskje merket at barnet ditt har et enormt bevegelsesbehov akkurat nå, og det er viktig å la ham eller henne få røre mye på seg. Men du må selvsagt også følge med, siden ting kan skje lynraskt. Bare du snur ryggen til, kan barnet ha klatret opp på en stol eller fått tak i en bordduk. Et godt tips er derfor å se over møblene hjemme og tenke etter om noe bør fjernes eller skrus fast for å unngå unødvendige ulykker.

De fleste små rakkere synes det er superspennende å gå i trapper, og i starten er det en motorisk utfordring. Derfor er det lurt å øve i en trapp som ikke er altfor bratt, og barnet bør ha noe å holde seg i. Mange lærer seg å kjøre sparkebil og sykle på trehjulssykkel når de er i 2-årsalderen. Når barn er rundt 2,5 år, pleier også den bredbente cowboystilen å forsvinne, og barnet får et noe mer oppreist ganglag. Mange barn i 3-årsalderen klarer å gå i trapper uten å holde seg – vel å merke hvis trappen ikke er for bratt.

Repeterer og lærer

Å repetere er menneskets viktigste måte å lære nye ting på. Så selv om du kan bli lei når barnet klatrer opp på og hopper ned fra krakken hundre ganger etter hverandre, er det både morsomt og viktig for barnet. Ved å undersøke og teste lærer barnet dessuten å løse problemer, for eksempel hvordan ting passer i bokser, eller hvordan ulike materialer kjennes ut.

Hermer og leker «late-som-lek»

Mellom 1,5 og 3 år utvikler barnas språk seg ofte i et voldsomt tempo. De går fra å kunne si noen få ord til å kunne snakke mer eller mindre flytende og forstå mesteparten av det foreldrene prater om – selv om de kanskje velger å overhøre det som ble sagt om å gå og legge seg. Også tankeevnen og fantasien utvikler seg raskt, og barna funderer og får ideer på en annen måte enn før. Rundt 2-årsalderen pleier barn å begynne med «late-som-lek». De kan for eksempel leke at en kloss er en bil, eller invitere til kaffeselskap. Hvis en forelder – eller kanskje aller helst et søsken – vil være med på leken, blir den ofte enda mer innholdsrik og givende for barnet, siden fantasien fortsatt kan begrense en toåring. På denne alderen hermer også barn etter det som personer i omgivelsene gjør, enten det er hjemme eller i barnehagen. Vil du etablere nye vaner hjemme, kan dette være et godt tidspunkt å gjøre det på ved å la barnet herme etter deg. En bestemt 3-åring er nemlig ikke like lett å få med på notene. Husk at barn sjelden gjør det vi sier, men det vi gjør. Og slik vil det fortsette å være ganske lenge.

Toåringer begynner ofte å forstå at enkelte ting er feil, og hva ordet nei betyr. Men det er slett ikke alltid de lystrer. Siden barn ofte merker at vi reagerer hvis de gjør det motsatte av det vi sier, tyr de iblant til rampestreker for å få kontakt med oss voksne. En annen konsekvens av barnets kognitive utvikling er at viljen til og behovet for å være mer selvstendig også utvikler seg. Jo flere evner barnet har, jo mer kommer du til å merke barnets behov for å prøve dem ut og øve på dem. Å se barnet vokse som person oppleves av mange som en fantastisk del av det å være forelder.

Faktasjekket av Carina Saunders, barnelege