Barnets selvfølelse

Selvfølelse er en persons følelser og tanker om seg selv. Voksne og barn med lav selvfølelse har en tendens til å nedvurdere seg selv og å oppfatte innspill og handlinger fra omgivelsene som kritiske og negative. Dårlig selvfølelse henger sammen med ulike former for dårlig psykisk helse og bidrar ofte til problemer senere i livet. Det er utrolig tungt å føle at man ikke er verd noe, eller at man er dårligere enn andre. Siden foreldre vil barnas beste, er mange opptatt av å gi barna sine god selvfølelse – og dermed en god start i livet. Men hvordan gir man barn god selvfølelse?

Grunnlaget for selvfølelse

Et barn som vanligvis føler seg elsket, sett og akseptert av omgivelsene, har store muligheter til å utvikle god selvfølelse. I tillegg har personlighet, omstendigheter og venner selvsagt også mye å si. Det kan være en trøst å vite at små detaljer ikke er avgjørende. Det handler mer om det store bildet – om hvordan barnets tilværelse og samspill med foreldre, lærere, andre barn og voksne ser ut. Ordvalg eller enkelthendelser har ikke noe å si for utviklingen av barnets selvfølelse – så lett er det tross alt ikke å forme de små. Det viktigste er graden av trygghet i livet og kvaliteten på nære relasjoner. Samt barnets egne medfødte tendenser og store, avgjørende hendelser i livet.

Forskjell på selvfølelse og selvtillit

Husk at selvfølelse og selvtillit ikke er helt det samme, selv om de i stor grad påvirker og henger sammen med hverandre. Selvfølelse kan beskrives som den grunninnstillingen man har til seg selv – hvor stolt over eller fornøyd med seg selv barnet er. Selvtillit handler derimot om barnets tiltro til egne evner, hva barnet tror at han eller hun kan prestere. Det betyr at et barn kan ha god selvtillit på noen områder, og dårligere selvtillit på andre områder.

Både selvfølelse og selvtillit påvirker i stor grad hvordan man trives og fungerer i livet. Det gjelder både barn og voksne. Iblant er foreldre nesten redde for å gi barn ros, fordi de tror at de på den måten styrker selvtilliten – og ikke den sunne selvfølelsen. Men det er ingen grunn til bekymring, for det stemmer ikke. Det er fint for barn å føle at de mestrer ting og er flinke. Den følelsen smitter av på selvfølelsen også. Det vi imidlertid bør passe på, er å gi barn bekreftelse også for måten de er på, og ikke bare for det de presterer. Hvis det blir veldig mye fokus på prestasjoner, kan det bli vanskelig for barna å slappe av og bare være seg selv. Selvfølelsen styrkes når barna føler at de ikke trenger å være flinke hele tiden for å bli elsket og respektert – det holder å være seg selv.

Hvordan kan man bygge opp selvfølelsen hos barn?

Å styrke barnets selvfølelse er noe du gjør hver dag, i både ord og handling. Her er fem konkrete råd:

• Vær fysisk og følelsesmessig til stede for barnet. By på nærhet, klemmer, øyekontakt, småprat, latter og moro. Gode, nære stunder med foreldrene gir barnet en positiv følelse av seg selv – en opplevelse av å være verdifull og spesiell. Den kontakten betyr mer for selvfølelsen enn noe annet.
   
• Ha rimelige forventninger til hva barnet kan klare, og tilpass kravene til barnets utvikling og evner. Ingen har godt av å mislykkes hele tiden. Still derfor krav som du vet at barnet har mulighet til å oppfylle. Hvis det likevel ikke går bra, bør du ikke gjøre noe stort nummer ut av det, men vise at du elsker barnet akkurat slik det er.
   
• Tillat alle slags følelser. Hvis et barn får et raseriutbrudd uten at det er noen åpenbar grunn til det, bekrefter du at du ser barnet og oppfatter at han eller hun er sint eller lei seg. Prøv å trøste og vise empati – du kan respektere barnets følelser selv om du ikke forstår dem. At barnet får bekreftelse og skjønner at andre bryr seg om de vanskelige følelsene også, bidrar til å bygge opp selvfølelsen.
   
• Når barnet gjør noe feil, bør du kritisere atferden, og ikke barnet! Ikke si nedvurderende ting som at «nå var du dum». Prøv heller å beskrive hva det var du ikke likte ved atferden, for eksempel at «jeg vil ikke at du skal slåss». Hvilken tone du har overfor barnet, og hvordan du velger å uttrykke deg generelt, påvirker barnets oppfatning av seg selv.
   
• Unngå å være overdrevent kritisk overfor andre og deg selv. Hvis barnet ofte hører at du snakker stygt om andre, viser du at man hele tiden må være på vakt for og tenke over hva andre synes om en selv. Det kan skape unødig bekymring.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog