Når livet tar en annen vending – tips til å håndtere sorg, bekymring og usikkerhet

Selv om bekymringene har vært der også før beskjeden kommer, føles det vanligvis både overveldende og tungt å få bekreftet at noe alvorlig har rammet barnet. Det kan kjennes som om hele livet er snudd på hodet, og at det man før opplevde som trygt, nå har blitt utrygt og skremmende.

Ulike reaksjoner på vonde beskjeder

Folk reagerer ulikt på vonde beskjeder og har ulike strategier for å håndtere utfordringer. Noen blir veldig handlekraftige og løsningsorienterte, mens andre blir passive, oppgitt og veldig nedfor. Noen ber om støtte fra omgivelsene umiddelbart, mens andre trenger å bearbeide informasjonen før de deler den med andre. Det er ingen fasit her. Vi mennesker er ganske enkelt ulike.

Men nettopp det at vi reagerer ulikt på vonde beskjeder, kan iblant skape problemer mellom pårørende – siden vi ikke forstår hverandres reaksjoner. Det kan derfor være lurt å tenke at alle reaksjoner er like riktige. Uansett hva vi gjør, føler vi samme bekymring, fortvilelse og sorg – vi reagerer bare ulikt.

Barns reaksjoner

Barn som får vite at de har fått en sykdom eller annen alvorlig diagnose, reagerer i likhet med oss voksne også svært ulikt. Noen trekker bare på skuldrene og fortsetter å bygge Lego. Andre blir bekymret og har stort behov for å snakke om hva det betyr, og hvordan det vil påvirke fremtiden. Begge reaksjonene er like riktige. Som forelder kan du hjelpe barnet ditt ved å sette ord på det som skjer, og hjelpe barnet til å forstå det. Ofte trengs det ikke veldig detaljert informasjon, med mindre barnet selv ber om det. En enkel, ærlig og tydelig beskrivelse av det som skjer og skal skje, er vanligvis det beste for mindre barn.

En annen ting du som forelder kan gjøre for å hjelpe barnet, er å prioritere bort andre ting i den akutte fasen når alt er nytt og krever mye energi. Det pleier å gjøre godt for hele familien hvis dere kan sette livet på pause en liten stund, slik at dere sammen kan bearbeide den nye utfordringen dere står overfor. Barn merker fort at foreldrene er bekymret, og trenger derfor mer nærhet til dem. Og foreldre blir utrolig slitne av å være bekymret og lei seg, og derfor trenger de mer hvile. Så har dere mulighet til å sette deler av livet på pause en stund når livet er vanskelig, er det ofte lurt.

Hvordan lærer man seg å håndtere usikkerheten?

En av de største utfordringene når noe alvorlig rammer et barn, er vanligvis å håndtere den usikkerheten det medfører for fremtiden. Tusen spørsmål og tanker svirrer rundt i hodet, og man veksler mellom håp og fortvilelse. Det er massevis av informasjon å sette seg inn i, og jo mer man leser, jo mer kunnskap får man – også om alt det vonde som kan skje.

Mange foreldre prøver å skape en følelse av kontroll ved å gruble på alle mulige scenarioer. Det er en helt naturlig reaksjon som kan ha positive effekter. Det negative er at man bruker ekstremt mye krefter på å bekymre seg. Og bekymringer i seg selv tjener ikke til noe. De stjeler bare energi som man kunne ha brukt på noe annet. Avslappingsteknikker, samvær med andre, trening og avkobling i form av underholdning er eksempler på ting som kan hjelpe når destruktive bekymringer er i ferd med å ta overhånd.

Iblant kan det også være behov for en profesjonell samtalepartner for å få hjelp med å bryte negative tankemønstre. De fleste barnesykehus har sosionomer og psykologer, så hvis du ikke allerede har fått tilbud om det, kan du spørre hva slags hjelp som tilbys ved deres sykehus. Mange steder finnes det også en sykehusprest som lytter og støtter personer i krisesituasjoner, og du trenger ikke være troende eller kristen for å benytte deg av tilbudet.

Det er lov å sørge over det som ikke ble noe av

I prosessen etter at man har fått en vond beskjed om barnet sitt, kjenner mange på sorg. Det kan skje uansett hvor alvorlig situasjonen er. Ikke bare sorg over det vanskelige barnet må oppleve, men også over at livet ikke «fulgte planen» – at tilværelsen tok en annen retning enn vi hadde tenkt. Det kan iblant oppleves som skamfullt å sørge selv om barnet vil bli bra igjen, men sorgen er en sunn del av bearbeidingsprosessen. Når vi står overfor endringer, må vi slippe taket i det gamle og venne oss til det nye, og da trenger vi ofte å sørge. Sørge over det som ikke ble noe av, og over det vi hadde ønsket oss. Sørge over at barnet må ha det vondt, sørge over at vi selv må ha det vondt. Men husk at sorg i seg selv ikke er noe negativt – det hjelper oss på veien mot å akseptere det nye.

Søsken til et sykt barn

Hvis det er søsken i familien, er det også vanskelig for dem når en bror eller søster får en sykdom eller en annen alvorlig diagnose. I likhet med foreldre kan søsken bli bekymret og lei seg over situasjonen. Men det er minst like vanlig at de føler sinne eller skuffelse over at foreldrene bruker så mye tid på det syke søskenet. Det er helt naturlig og sunt at barn som har opplevd at foreldrene deres har vært fysisk eller følelsesmessig fraværende i lengre tid, reagerer med frustrasjon eller med atferd som gjør at foreldrene legger merke til dem også. Det er en stor påkjenning for slitne foreldre, men det er til hjelp for et søsken som ikke har fått behovene sine dekket på en stund.

Som forelder kan du hjelpe søskenet ved å prøve å sette ord på det som skjer: «Det er slitsomt nå som alle i familien er så bekymret og lei seg. Du skal se det snart blir bedre, men akkurat nå er det slitsomt.» Det kan også være fint å involvere søskenet i det som skjer, for eksempel hvorfor dere er så mye på sykehuset. Men prøv å tilpasse budskapet til barnets alder. Forsøk å være ærlig og tydelig uten å bli for detaljert – og hvis ikke barnet er interessert i å lytte eller vite mer, kan du i stedet prøve å snakke om noe annet.

Husk at barn ikke klarer å undertrykke egne behov. De må få ta plass for å kunne utvikle seg og blomstre. Det spiller ingen rolle om de har et sykt søsken eller ikke. Et barn har behov for å få foreldrene til å forstå hva nettopp hen trenger, hva nettopp hen vil og ikke vil. Det handler ikke om egoisme, men om overlevelsesdrift og livsglede.

Finne seg til rette i det nye livet

Etter en periode med overveldende endringer kommer hverdagen tilbake, men i ny form. Kanskje må hele tilværelsen tilpasses til barnets nye behov, eller kanskje kan det meste fortsette som vanlig – men likevel føles ikke alt som vanlig. Foreldre som har hatt et alvorlig sykt barn eller gjennomgått noe annet som har snudd livet på hodet, er ofte preget av det i lang tid etterpå. Selv om den akutte fasen er over og man har landet i den nye situasjonen, kan følelser av utrygghet, bekymring, stress og sinne sitte lenge i. Kanskje har parforholdet slått sprekker, eller kanskje har man ikke krefter igjen. En forelder som har opplevd sin største frykt bli virkelighet, vil kanskje aldri helt finne roen igjen. Men i de fleste tilfeller kommer hverdagen tilbake – med vaner, rutiner, latter, sosialt samvær, fredagskos, lørdagsgodt, jobb, oppvask og alt livet består av. I dette mylderet av hverdagshendelser skapes det en ny versjon av tilværelsen der det er plass til både ukomplisert familieliv og et skjørt foreldrehjerte.

Faktasjekket av Tova Winbladh, autorisert psykolog