Slik påvirker maten barnets helse og immunforsvar

Tarmfloraen, hva er det egentlig?

Det er et godt spørsmål. Tarmflora, eller tarmmikrobiota, er en betegnelse på alle mikroorganismene som lever i tarmen. Bakteriene utgjør størstedelen av tarmfloraen, og en sunn bakterieflora hos en frisk person inneholder et stort antall ulike bakterier. Bakterier har tidligere hatt et dårlig rykte – helt ufortjent. Det finne såklart bakterier eller mikroorganismer som kan være farlige for oss, som forårsaker matforgiftning, halsbetennelse og andre infeksjoner – de vil helst ikke ha. Men nyere forskning viser at de aller fleste bakterier er gode og viktige for oss. Forskere har faktisk begynt å se mikrobiotaen som et eget organ, som er minst like viktig som hjernen og hjertet vårt. En ubalanse i tarmfloraen kan føre til en rekke sykdommer som fedme, kreft, hjerte- og karsykdommer, allergiske sykdommer, autoimmune sykdommer og til og med depresjon.

Stemmer det at tarmfloraen også er viktig for immunforsvaret?

Ja, det stemmer! Forskning har vist at mikroorganismene vi har i tarmfloraen kan påvirke immunforsvaret. Faktisk tror man at 70 % av immunsystemet vårt befinner seg i tarmen. Ved å produsere betennelsesdempende stoffer som skilles ut i blodbanen kan tarmfloraen motvirke utviklingen av mange kroniske sykdommer og kommunisere med nesten alle andre organer i kroppen.

Så hvorfor er barns tarmflora så viktig?

Starten i livet, det vil si fra fødsel til 3 års alderen, er sannsynligvis den viktigste tiden når det gjelder etablering av tarmfloraen. Når barn starter med fast føde øker bakteriemangfoldet drastisk. Og hvorfor er det så viktig? Jo, fordi de ulike bakteriene blant annet sørger for at immunforsvaret modnes på riktig måte. Etter 3 års alder vil tarmfloraen i stor grad følge personen gjennom livet. Men det betyr ikke at det er for sent å gjøre noe hvis du har større barn eller er voksen, for livsstil og kosthold vil fortsette å være viktig for tarmen (og resten av kroppen) gjennom et helt liv.

På hvilken måte påvirker maten vi spiser tarmfloraen?

Spesielt én ting har stor innvirkning på hvilke mikrober som tar bolig i tarmen – og det er maten vi spiser. På samme måte som planter trenger riktig næring og gode forhold for å trives, er også tarmbakteriene avhengige av riktig næring. Det er mye forskning som tyder på at det du spiser påvirker tarmfloraen direkte og bestemmer hvilke bakterier som vil trives i tarmen, og man har også sett at et mindre variert kosthold, mye ferdigmat og et lavt inntak av frukt og grønnsaker kan påvirke tarmfloraen negativt. Det tarmbakteriene trenger i stedet er FIBER. Kostfiber er en generell betegnelse på komplekse karbohydrater som ikke kan brytes ned av vårt eget fordøyelsessystem, men transporteres ufordøyd til tykktarmen for å «mate» bakteriene i tarmen.

Hvordan velge mat som gir god tarmflora ?

Fremfor alt handler det om å spise variert mat, som inneholder ulike kilder til kostfiber. Det finnes fiber i blant annet frukt og grønnsaker, kornvarer, nøtter, frø og belgfrukter som bønner og linser. Fiber kalles også for PRE-biotika fordi det stimulerer veksten av de gunstige bakteriene i tarmen. En ting til: Det finnes forskjellige typer fiber! Enkelt forklart, så kan fiber fra en asparges stimulere veksten av én type bakterier, mens fiber i en søtpotet kan fremme en helt annen type bakterie. Så jo flere forskjellige typer fiber du tilfører kostenholdet (og tarmen), jo bedre.

Så når du begynner å introdusere fast mat til babyen din, tilby variert mat. Barn i denne alderen er vanligvis veldig mottakelige for ulike grønnsaker og belgfrukter. Prøv hjemmelaget grøt med ulike typer korn, som havre, quinoa, hirse eller bokhvete. Bruk grovkornede produkter istedenfor finkornede produkter. Bytt ut hvit pasta med grov pasta. Kjøp brun ris i stedet for hvit ris. Spis mer belgfrukter, som linser, kikerter og bønner. De er ikke bare rike på protein og næringsstoffer, men inneholder også mye bra fiber.

Men hvis jeg har et barn som ikke vil spise grønnsaker eller belgfrukter, hva gjør jeg?

Jeg har selv hatt en 2-åring som noen ganger bare vil spise brød og pasta, så jeg forstår foreldres frustrasjon veldig godt. Prøv å ikke gi opp. Det er lett å bli stresset, men forsøk å senke skuldrene og husk at de fleste barn går gjennom forskjellige faser. Plutselig kommer en dag da barnet er interessert i mer variert mat igjen. I mellomtiden kan du kanskje forsøke å tilsette frukt eller grønnsaker uten at barnet ditt legger merke til det. Lager du pastasaus kan du for eksempel tilsette litt linser og grønnsaker, som sopp, løk og gulrot. Å stavmikse sausen kan være lurt hvis barnet nekter grønnsaksbiter. Smoothies kan også fungere fint. Tilsett ferske eller frosne bær, mango, banan, grønnkål og diverse frø. Frosne grønnsaker som squash, blomkål og avokado er veldig smaksnøytrale og passer perfekt i en smoothie. Jeg pleier å helle resten av smoothien i isformer som jeg har tilgjengelig i fryseren. Det er alltid populært! Og ikke minst: Inkluder barnet i matlagingen, la barnet velge en ny frukt eller grønnsak når du er i butikken, sett frem en tallerken med oppkuttet frukt og grønnsaker før middagen er klar. Snakk om de forskjellige matvarene og hvor viktig det er at vi ikke bare mater oss selv, men også våre «snille» bakterier som er med på å holde oss friske.

Finnes det matvarer som tvert imot er direkte skadelige for et barns helse og immunforsvar?

Det tarmbakteriene våre liker minst, er sannsynligvis ultraprosessert mat. Dette er matvarer som er industrielt produsert og sjelden består av hele matvarer. Ultraprosessert mat er tilsatt mange stoffer som bidrar til å gi den god smak, tekstur og utseende: Fargestoffer, smaksforsterkere, emulgatorer og konserveringsmidler. Typiske eksempler er godteri, potetgull, brus, energidrikk, kjeks, iskrem, ferdigbakte kaker og kakemiks, margarin, posesupper, pasta, nudler, ost, energibarer og hurtigmat som pizza, pølser og kylling- og fiskenuggets. Undersøkelser fra USA, Norge og flere andre land viser at over halvparten av maten folk flest kjøper tilhører denne gruppen matvarer. Fordi mikrobiotaforskning er så nytt, er det mye vi ikke vet, men forskningsstudier tyder på at bruk av konserveringsmidler og tilsetningsstoffer i spiseklar mat forstyrrer det mikrobielle samfunnet. Min anbefaling er derfor å redusere inntaket av ultrabearbeidet mat.

Hvis man er bekymret for at barnet ikke får i seg nok variert mat, er det en god idé å gi probiotika til barnet sitt?

Det er et godt spørsmål. Selv om forskningslitteraturen om menneskelig mikrobiota har eksplodert det siste tiåret, er det fortsatt mye vi ikke vet og det finnes ingen overbevisende forskning på at probiotika har en gunstig effekt på friske barn. Den største utfordringen er imidlertid at kvaliteten på studiene som finnes er varierende. Ulike studier har brukt ulike bakteriesammensetninger og få personer har blitt inkludert i studiene. Mens vi venter på klare forskningsresultater, er mitt råd til foreldre å gi barnet prebiotika, som man kan få i seg i massevis gjennom maten. Her er forskningen ganske tydelig.

Slik kan du styrke barnets tarmflora

• La barnet ditt smake på mange forskjellige typer mat for å øke mikrobiell mangfold, særlig for barn under tre år.
• Prøv å variere brød og grøttyper, gjerne basert på ulike typer korn som havre, bygg, hirse, bokvete. Men introduser fiber gradvis fordi for mye kan gjøre babyen løs eller hard i magen.
• Begynn å tilby grønnsaker tidlig. Nekter barnet ditt å røre en grønnsak? Ikke gi opp og fortsett med å sette frem grønnsaker på bordet– men uten press og mas. Kanskje du kan variere med nye grønnsaker barnet ikke har prøvd før, kutte dem på en morsom måte eller la barnet ta del i matlagingen. Alt som øker interessen og engasjementet er bra. Du kan imidlertid være litt forsiktig slik at du ikke gir for store mengder bladgrønnsaker før barnet er over ett år.
• Ikke glem belgfrukter, som linser, erter og kikerter. De kan varieres i ulike konsistenser som kan gjøre det lettere for et barn å akseptere.