BARNET DITT
Tilværelsen inne i livmoren er rolig, men langt fra lydløs, for mellom uke 18 og 20 utvikles barnets hørsel. Barnet blir bevisst på lyd i de nærmeste omgivelsene – blod som strømmer gjennom blodårer og navlestreng, hjerteslag og rumling i tarmene – men også på enkelte høye lyder som trenger inn gjennom livmorveggen. Nervecellene i hjernen som har med de ulike sansene å gjøre – hørsel, lukt, smak, følesans og syn – blir mer spesialiserte og skaper komplekse forbindelser. Rundt denne uken vil også et tykt lag med fett begynne å dekke barnets hud for å beskytte det mot fostervannet. Det kalles fosterfett og minner litt om deig. Det meste forsvinner før fødselen, i likhet med lanugohåret det er festet til. Nå kan man også tydelig se tannanleggene – både for melketennene og for tennene barnet skal få senere.
FOR DEG SOM BÆRER BARNET
Du har ganske sikkert merket, eller kommer til å merke, at folk har mange spørsmål om barnet og svangerskapet. Noen elsker å snakke om graviditeten, planlegge fremover og virkelig kose seg i gravidboblen. Andre orker ikke å fokusere på noe som helst på grunn av kvalme, trøtthet og hormoner som herjer. Atter andre føler at de er i ferd med å miste sitt gamle jeg – man er jo den samme personen som før, med flere interesser og oppgaver enn å vente barn. Alle følelser og måter å være på er like riktige. Ingen kan bestemme hvordan du skal forholde deg til graviditeten. Kjenn etter hvordan DU vil ha det. Styr samtaler, velmente råd og omtenksomme spørsmål dit du vil, og stol på at du vet best hvordan ditt svangerskap er, og hvem du er som gravid. Har du en partner, kan alle spørsmål til deg gjøre at han eller hun føler seg utenfor. Partneren din skal jo også bli forelder, og selv om det er du som bærer frem barnet, er dere minst to om dette. Hvis dere ikke er komfortable med måten omgivelsene reagerer på, bør dere snakke om det og inngå en avtale om at partneren skal få delta mer i diskusjonene, med både venner, familie og helsepersonell. Du trenger for eksempel ikke være den som vet mest. Stol heller på at dere til sammen kan nok!
PARTNER
Å ville være – og få lov til å bli – inkludert i graviditeten er viktig! Du har kanskje akkurat like sterke følelser overfor barnet som partneren din. Forskjellen er at du ikke bærer på barnet (noe du vil få gjøre om cirka 21 uker). Men omgivelsene retter ofte blikket og oppmerksomheten mot den som er gravid, spesielt lenger ut i svangerskapet, når de kroppslige forandringene blir stadig mer synlige. Hun har kanskje også fysiske plager som gjør at alle vil vise medfølelse og omtanke. Men selv om du slipper å få bekkenløsning, skal jo også du bli forelder. Dine tanker og opplevelser er derfor viktige. Hvis du vil føle deg – og bli – mer inkludert, er et godt tips å prøve å delta aktivt i samtaler, sette deg inn i ting, fortelle at du skal bli forelder, og stille spørsmål til andre som også venter barn eller allerede har barn. Helsepersonell er vanligvis flinke til å ta hensyn til både den gravide og partneren, men føler du deg utenfor, gjelder samme råd der: Husk å stille spørsmål og vise at det er flere blivende foreldre i rommet.