BARNET DITT
Nå er barnets matchvekt omtrent 2,3 kg. Det måler hele 46 cm og har føtter som er rundt 6–7 cm lange. Men fremdeles er det plass til omtrent en liter fostervann i fostersekken der barnet ligger og lytter til mors rumlende mage og trygge hjerteslag. Etter fødselen vil babyen derfor ligge så tett inntil deg som mulig, siden lydene fra kroppen får den til å føle seg trygg. Sugerefleksen er også tydelig nå. Vi har sett at enkelte barn suger på tommelen, og vi kan ane at sugerefleksen også får barnet til å føle trygghet etter at det har kommet ut. Da kan babyen vise at den er sulten og vil ha mat, ved å bevege hånden opp mot munnen og suge på den. Øynene har utviklet seg, og pupillene kan både utvide seg og trekke seg sammen. Det finnes forskere som mener at barnet allerede nå kan fokusere blikket. Noe vi vet sikkert, er at barnet skiller mellom lys og mørke, og dermed vet forskjell på dag og natt.
FOR DEG SOM BÆRER BARNET
Nå har magen sannsynligvis blitt så stor at navlen vender utover i stedet for innover, som en liten knapp. Den kommer til å gå tilbake etter fødselen når det igjen er plass. Du har kanskje også sett en mørk stripe fra øvre del av magen og nedover? Denne mørke linjen, linea nigra, er ofte tydeligere jo mørkere hud du har, men den kommer til å blekne etter fødselen og i de fleste tilfeller forsvinne helt. Det er også vanlig å få strekkmerker på huden, hovedsakelig på bryst, mage og rumpe. Hvor mye du får, avhenger av arvelige faktorer. Og selv om strekkmerkene hos de fleste ikke forsvinner helt, blekner de etter fødselen. Du får kjøpt ulike oljer og salver som skal motvirke strekkmerker, men det er ikke dokumentert at de fungerer – prøv heller å tenke på dem som et bevis på hva kroppen din har prestert! Men det kan jo likevel føles deilig å smøre og massere magen, for både deg og barnet. Tilhører du tvillingklubben, kan det godt hende du føder snart. At tvillinger vanligvis blir født tidligere, skyldes at to barn belaster livmortappen mer. I gjennomsnitt pleier tvillinger å ville komme ut to til tre uker før barn som er alene i magen, men det er slett ikke uvanlig at de kommer enda tidligere. Ved en vaginal fødsel kan de komme rett etter hverandre – som om de har ligget i kø – men vanligvis pleier kroppen å være smart nok til å legge inn et lite opphold, slik at det blir en liten pause mellom det første og det andre barnet.
PARTNER
Det eneste man med sikkerhet kan si om fødsler, er at det sjelden går an å planlegge dem. Dere har riktignok fått en termindato, men bare 5 % av barna holder seg til den. Det finnes heller ingen fasit for hvordan du støtter moren under fødselen, for alle fødsler er ulike. Det du bør være klar over, er at fødselen sannsynligvis ikke blir slik dere har forestilt dere – mye kan forandre seg underveis, og det er umulig å vite hvordan dere kommer til å reagere der og da. Det er imidlertid er par ting du som partner – i ditt livs viktigste birolle – kan hjelpe til med. Først og fremst bør du vite hva som står i en eventuell fødselsplan. Og hvis du i tillegg har lest deg opp på smertelindring og fødestillinger, vil det være lettere å forstå hva jordmoren snakker om. Du kan da få rollen som reiseleder og fortelle hva som skjer, og hvor i prosessen dere befinner dere – hvis det kan virke beroligende. Som partner blir man ofte også lystgass-ansvarlig. Da er din oppgave å fortelle moren når og hvordan hun skal puste. Men slapp helt av: Ingen forventer at du skal være fullt utlært på forhånd. Jordmoren kommer til å vise deg hva du skal gjøre. Det anbefales på det sterkeste at partner leser seg opp, eller deltar på fødselskurs slik at han/hun er forberedt til denne dagen. Spesielt i henholdt til hvordan partner kan hjelpe til, avlaste og støtte den gravide under fødsel. Du kan dessuten hjelpe til med å tørke morens svette panne og minne henne på å få i seg væske hvis fødselen trekker ut i tid. (Ikke glem at du også trenger væske og energi!) Husk at du er den som kjenner partneren din aller best og vet hva dere har snakket om før fødselen. Derfor er det din jobb å føre ordet for henne hvis hun ikke orker. Det viktigste av alt er at du kommer til å være en hånd å holde i og gi henne den følelsesmessige støtten hun trenger for å føle selvtillit. Bli ikke overrasket om hun ombestemmer seg i forhold til det dere har snakket om på forhånd, eller det som står i fødselsplanen. Det avhenger helt og holdent av hvordan hun opplever situasjonen. Det er det hun sier under fødselen, som gjelder.