Det er mye å lære om barns hud, og gjennom hele hudskolen vil du få god veiledning i ulike temaer. I denne delen forklarer vi hvordan huden fungerer, og hvorfor barns hud er så følsom.
Barnets hud er mer følsom og tynnere enn din –faktisk bare halvparten så tykk. Væskenivået i barns hud er høyere, men de har vanskeligere for å opprettholde væskebalansen. Alle mennesker er avhengige av et stabilt væskenivå, og det er huden som skal beskytte oss mot fordamping. Tørr hud er ikke like tett og har vanskeligere for å hindre fordamping og uttørring.
Huden er ikke bare et skall. Den er også et organ –faktisk kroppens største. Huden hjelper barnet blant annet med å holde varmen og opprettholde væskebalansen. Den beskytter mot bakterier og andre ytre belastninger. Dessuten er den et sanseorgan.
Det høres kanskje litt rart ut, men barnets hud er cirka fem ganger større i forhold til kroppsvekten enn huden til en voksen. Derfor er sunn hud enda viktigere for et lite barn enn for en voksen.
De nærmeste årene kommer barnets hud til å forandre seg veldig. Immunforsvaret er ikke ferdig utviklet, babyens hud er halvparten så tykk, væskenivået i huden er høyere hos barn (men de har vanskeligere for å opprettholde væskebalansen), nyfødte barns svettekjertler og temperaturregulerende egenskaper er i prinsippet inaktive, og pH-verdien er annerledes.
Barnets hud er som nevnt forskjellig fra din på mange måter. Blant annet er hudens pH-verdi lavere hos barn enn hos voksne. Denne verdien endrer seg etter hvert som barnet vokser. Bare i løpet av barnets første 30 levedager synker pH-verdien i huden fra 6,3 til rundt 4,7. Det vil si at verdien blir surere. Bruk derfor hudpleieprodukter som er beregnet på barn. Da vet du at det blir riktig.
Huden består av tre lag som alle har ulike oppgaver:
1. Overhuden –beskyttelse mellom indre og ytre miljø
2. Lærhuden –blodkar, nervetråder og sansing
3. Underhuden –fettvev, temperaturkontroll og støtdemping
Overhudens ytterste lag kalles hudbarrieren eller hornlaget, og det består av døde hudceller og fett. Overhuden er som en fleksibel mur –der hudcellene er mursteinene og fettlaget er fugemassen som binder alt sammen og gjør det tett og elastisk. Pigmentene som beskytter mot ultrafiolett stråling fra solen, befinner seg i overhuden. Hvis fettlaget blir skadet eller tynnere, sier vi at huden er tørr. Tørrhud er mer følsom, for eksempel overfor infeksjoner.
I lærhuden finner vi sanseceller, blodkar, lymfeknuter, hårsekker, talgkjertler og svettekjertler. Den består av bindevev som er veldig sterkt og elastisk. Blodsirkulasjonen i lærhuden er viktig for at vi skal holde temperaturen.
Underhuden består av et mer porøst bindevev og fett. Underhuden varierer fra å være 2–10 mm tykk hos en mager person til 10 cm hos en tykk person. Fettet er varmeisolerende og støtdempende. Det fungerer også som en energi-og væskereserve.